Jeg elsker deg, jeg hater deg.

Helvete. Jeg gidder ikke mer. Det er ikke riktig skrudd dette her. Doen skulle vært vasket. Flere ganger på rad.

Kanskje Jørgen kan komme inn snart. Komme inn og si at jeg er den peneste i verden. Noe med tilgivelse. Jeg er faen ikke klok.

Jeg vil bare gjøre det enkelt. Kjapt og nesten smertefritt. Egentlig vil jeg bare at han skal gli i badekaret og slå hodet i krana, noe jævlig hardt. Eller at han skal bli påkjørt av noe stort. En trailer med syltetøy fra Lerum. Jeg kan høre lyden. Se øynene hans, litt overrasket kanskje. Retning. Nedslag. Dunket. Hvordan kroppen spinner i lufta og ryggvirvlene knuser. Som når man tar en bunt selleri og vrir hardt fra side til side. Den lyden. 

Ambulansen. Lyden når han trilles inn, refleksstripene i de røde uniformene. Stemmen til legen, alvorlig, medfølende med proff distanse, tilstanden er alvorlig men stabil, han klarer seg nok.

Så kan jeg komme på besøk. Ta med banantwist og rynkede øyebryn. Stå ved sengen og smile medfølende. Eller bare stå der stum, og trist, liksom på gråten. Stakkar. Det ville vært en fin tid. Stryke ham over håret, sukke tungt og stirre ut vinduet mens jeg rister oppgitt på hodet. Og han vil se det, og skjønne hvor nær han var. Hvilken idiot han er. Og angre. Og det er bare det jeg vil. Høre han si noe gult og varmt, helt inntil øret mitt, med intravenøst i armen så det ikke er noen tvil. Høre pusten hans, nær og hes. Øynene hans blanke og unnvikende. Leppene hans når han åpner og lukker dem fordi han ikke vet hvordan han skal vinne meg tilbake.

Jørgen din drittsekk. Jeg elsker deg. Kan du faen ikke bare elske meg også

.

Posted at 11:16PM jan 25, 2007 by picassa in Happenings  |  Kommentarer[4]