Du satser på den pene i den åpne døra som aldri fader ut.
Hun som ler til riktige tider og lukker pekefingeren inne i hånden
svever mildt blant viskelær og lukker vinduene uten en lyd.
Når du noen sinne kommer til meg skal jeg glemme
deg hardt for hver dag du drar tilbake
og for hver linje langs den grå dørkarmen og hver morgen
du stryker trygge havner uten vind i seilene. Glemme deg langsomt
kommer du tilbake uten meg den dagen du omfavner henne og tar alt
annet for gitt. Jeg blunker i vannet. Og vil du fiske så gjerne for meg uten
snøre på grunn bunn. Selv fiskere kan fange sild i en bøtte.