Førjulsopplevelse

Egentlig er jeg daglig leder i et reklamebyrå.

I år fikk kundene =Oslos julebok i julegave.

De har jo på en måte nok av alt og trenger hjelp til å bli kvitt det,

så juleboken er en fin påminnelse om at ikke alle har det på samme måte.

Den ble tatt godt i mot.

For å være mest mulig rettferdig,

besluttet jeg å kjøpe juleboka fra flest mulige selgere,

og trålet derfor hele sentrum. Med godt resultat.

Men etter hvert ble skuldervesken full av bøker,

og jeg måtte ta dem under armen etterhvert.

En vakker, julepyntet dame kom bort til meg og sa:

«Jeg skal kjøpe en bok av deg, jeg. Hvor mye koster den?»

Jeg kunne naturligvis ikke ødelegge hennes ønske om å glede meg i julen,

så jeg solgte henne en bok, og gikk tilbake til en av de andre selgerne for å kjøpe en til.

På Timberland skulle jeg kjøpe nye hansker,

og da jeg la fra meg julebøkene på disken, sa fyren bak disken:

«Ja, du skal vel betale kontant, du?»

Veldig jeg skulle, sa jeg, og slang gullvisa-kortet på disken.

For å komme til et slags poeng:

Alle burde få anledning til å kjenne på følelsen av å selge =Oslo.

Mye sterkere enn å kjøpe. Tro meg. 

Posted at 10:53AM des 24, 2009 by daneel in Bøker  |  Kommentarer[5]

Gi Smart Club en litteraturpris!

Ikke før har jeg kommet meg over Elkjøps «Oh - My God!» - kampanje, så detter Smart Clubs julekatalog inn døra. Full av språklige perler! For eksempel: «Bringebær, 125 gr, pris pr stk 29,90». Skikkelig store bær, altså. Men det er ingenting mot jordbærene, som veier 250 gr! Til gjengjeld er de skikkelig rimelige, koster bare 19,90 pr stk. Men det er overskriftene som tar prisen, med eller uten moms! For her har tekstforfatteren (hvis det er lov å kalle vedkommende det) gått bananas i rimordboken. Hør bare:

«Fra appelsiner og meloner til engler og demoner.» Ikke dårlig, den der? 

«Fra Stilton i krukke til Barbie dukke.» Rimer sikkert, på en eller annen dialekt. Men ikke min.

«Fra steinovnsbakeri til kjempebillig Wii.» Hi-hii. 

«Fra bringebærterte til panserhjerte.» Hjerte og terte. Det kommer seg. For smerte er det nok av, uansett.

«Fra hjemmelaget is, til genser av fleece.» Spørsmålet er: Hjemme hos hvem av de ansatte er isen laget? 

«Fra skipper-reker til Black & Decker.» Allerede en klassiker.

 «Vann fra kilde, til lyd og bilde.» Hm? Har ikke «fra'et» havnet på feil plass, tro? Eller? 

Nei, julen blir ikke den samme uten  de iherdige tekstforfatternes humoristiske innsats og de modige kundene som faktisk kjøper slike tekster. Alt for å more oss. Kom ikke og si det ikke er håp for det norske språket. Smart jul til dere alle!

Posted at 11:21AM des 13, 2009 by daneel in Tilfeldige meninger  |  Kommentarer[3]

Gogoyoko

Gogoyoko er en ny musikktjeneste. Islandsk. Omtrent som iTunes, du kjøper med kredittkort og et album koster omlag 8 euro. En sang omtrent en tidel. Bare med den forskjell at det er artisten som får pengene. Opptil 80 % går til artistene, og de kan laste opp platene sine direkte, uten å gå veien om plateselskap. Björk og Sigurd Ròs selger skivene sine på gogoyoko nå. Det har fått resten av det islandske musikklivet til å komme etter. Prøv selv: www.gogoyoko.com.

Så tenker jeg: Det er ikke mye i veien for å lage en tilsvarende nett-butikk med digitale bøker, er det vel? Vi laster opp manuskriptene og leserne laster dem ned til leseplatene sine. Eller til iPodene sine, for det koster en drue og litt tid å lese inn lydbøker selv. 80 % av inntektene går til oss, og da har vi penger til å holde oss med en konsulent slik at vi ikke blir altfor navlebeskuende. Så hva skal forlagene gjøre da? Hva kan de tilføre av verdier? Markedsføring? Ja, kanskje det. Hva skal bokhandelen gjøre? Tja. Jeg mener ikke sånn akkurat i morgen, men gi denne utviklingen fem år?  Ti år? Jeg har (pr 13.11.2009) kjøpt 1081 sanger på iTunes, og i den samme perioden har jeg handlet tre CD-plater. (Men hos iTunes er det plateselskapene som stikker av med penga, mens artistene får omkring 6 %). Skjønner hvorfor det snart ikke finnes platesjapper igjen i denne byen? Sånn tror jeg det vil gå med bokhandlere også. Forlagene vil nok leve litt lenger, for de har gode backlister å lene seg på, men det kommer til å gå over.

Vi er i dataalderens spede barndom, pleier jeg å si. Datamaskinen er så vidt født. Gogoyoko er en tjeneste som peker ut et nytt landskap vi må forholde oss til. Enten vi er forfattere, forlag eller bokhandlere. Enten vi vil eller ei.

Posted at 11:17PM nov 13, 2009 by daneel in Bøker  |  Kommentarer[6]

Priskrig mot den norske e-boka

Jan Omdal spør i Dagbladet i dag om  mange nok vil betale tre eller fire hundre kroner for en norsk e-roman, når de nye til Cormac McCarthy eller Dan Brown koster 69,50? Eller, for å formulere spørsmålet litt annerledes: Hvorfor kjøpe Roy Jacobsen, Anne Holt, Åsne Seierstad, Erik Fosnes Hansen, Jo Nesbø, Herbjørg Wassmo, Tor Åge Bringsværd, Caterina Cattaneo eller (og her kan jeg fortsette en stund) når vi kan kjøpe Dan Brown til 69,50? Som om pris er den viktigste grunnen til å velge bok? Er forfatter, språk og tema underordnet pris? «Nei, jeg kan'ke fordra Dan Brown, men jeg leser den fordi den er så billig, jeg». Bøker er ikke en rasjonell bulkvare som f eks sukker og mel, derfor er de rasjonelle argumentene på langt nær de eneste til fordel for en bok. Hvis vi kun handlet på grunn av en rasjonell vurdering av pris/ytelse, burde f eks alle kjøre Skoda Oktavia stasjonsvogn. Men det gjør vi, som kjent, ikke.

Hele artikkelen finner du her: http://www.dagbladet.no/2009/10/13/kultur/tekno/data_og_teknologi/eboker/litteratur/8554139/

Posted at 12:19PM okt 14, 2009 by daneel in Ironisk Folkeparti  |  Kommentarer[7]

FrP vil avskaffe arbeidsstipend, leser jeg …

Et (minst) like godt og gjennomtenkt forslag
er å avskaffe partistøtten.

Posted at 01:55PM jul 07, 2009 by daneel in Ironisk Folkeparti  |  Kommentarer[10]

Twitter var i går

Jeg var blant de første fem tusen på Twitter. Jeg husker ikke helt om jeg ble nummer 4874 eller 4946, men det kan i grunnen være det det samme. Det var der omkring. Fordi selveste Barack Obama følger meg, twitrer jeg på engelsk. Det har gjort twittersiden min litt kulere enn Facebook-siden min, der jeg skriver på norsk.

I det siste har jeg begynt å lure på om Twitter egentlig er over høyden? Om kulhetsfaktoren har falmet? Om ikke Twitter er blitt almueliggjort? Nå er jo snart alle på Twitter, selv tanta mi på Kløfta. Og så har jeg begynt å undre på når Twitter skal forsvinne for godt. Produktets livssyklus og alt det der.

Her om dagen ble jeg nesten kjørt i hjel av en desperado i Audi på gangveien ved Smestad. Det twitret jeg litt ironisk om og kort tid etter var det flere fremmede mennesker som ønsket å følge meg. «Jøss,» tenkte jeg, «er det flere som har opplevd audiotene?» Nå er jeg litt kresen og vil gjerne vite hvem som følger meg, så jeg gikk inn på profilene deres, bare for å sjekke. Kvalitet fremfor kvantitet, og sånn. Jaggu var de bruktbilselgere, hele bunten! Keywordet «Audi» trigger tydeligvis en yrkesgruppe jeg trodde vi var fri for i sosiale medier.

Ikke nok med det, blant bruktbilselgerne skjulte det seg også en kvinne som virket som en vever, liten skikkelse etter profilbildet å dømme. Hun ville også følge meg. Hun hadde lagt med en tinyurl som jeg naturligvis klikket på, og straks var jeg kommet til en meny som ikke etterlot seg noen tvil. Damen var prostituert. Ikke nok med at hun kunne tilby en rekke forskjellige tjenester, men hun kunne sette meg i forbindelse med andre tilbydere, dersom jeg heller foretrakk det.

Hvorfor keywordet «Audi» trigger prostituerte vil jeg ikke ha noen formening om. Jeg vil ikke engang gjette.

Virkeligheten har med andre ord innhentet Twitter, innovatørene er for lengst i mindretall når prostituerte og bruktbilselgere har tatt det i bruk som markedsføringskanal. Snart dukker det opp en nigeriansk advokat som vil låne bank-kontoen min for å flytte et betydelig pengebeløp mot en sjenerøs gjenytelse.

Så, takk til alle som har fulgt meg. Det er nok nå.

Posted at 08:57PM jun 27, 2009 by daneel in Tilfeldige meninger  |  Kommentarer[11]

Åse Kleveland og jeg. Eller omvendt.

I et av mine første år som designer (jepp, har drevet med det også) fikk jeg behov for et bilde av gamle hustak. Litt sånn fra oversiden. Og ettersom jeg holdt til i nærheten av Uranienborg kirke, var kirkeplassen et utmerket utgangspunkt for et bilde over Briskebyens tak. Jeg ruslet oppover med en sånn passe lang telelinse (200 mm) på kameraet, og holdt omtrent samme fart som en dame et tyvetalls meter foran. Da jeg nærmet meg toppen, begynte jeg å dra littt innpå og damen snudde seg jevnlig og så stadig iltrere ut. Hvis blikk kunne drepe og sånn. 

Jeg forsto ikke hvorfor hun virket så bister, inntil det langsom gikk opp for meg at det var selveste Åse Kleveland som gikk foran meg og at hun helt sikkert trodde jeg var en paparazzi. Norges dårligste, i tilfelle. Jeg gikk over i dorgefart og lot henne seile sin vei.

Sorry, Åse. Kanskje en annen gang? 

Posted at 10:23AM mai 19, 2009 by daneel in Ironisk Folkeparti  |  Kommentarer[2]

Har du tatt negertesten?

Det er sikkert noe jeg ikke har forstått. Da jeg gikk på skolen på 60- og 70-tallet, brukte vi ordet «neger» uten at det var ment nedsettende eller diskriminerende. Skulle vi være nedsettende, brukte vi formen «nigger». Jeg har det forsåvidt sånn med neger-ordet fortsatt, jeg mener ikke noe vondt med det. Men jeg har etterhvert fått med meg (noen vil sikkert si for sent) at f eks afrikaner eller svart er bedre og mer politisk korrekt. Språket er forsåvidt i kontinuerlig utvikling, så det er greit at ord forandrer mening med tiden. I Gyldendals blå ordbok fra 1964 er heroin definert som et «mageregulerende middel». Tiden går, og vi får slå følge med den.

Men så kom Guro Sibeko på banen i debatt med Francis Sejersted, og spør i beste sendetid (Redaksjon 1, 4. mai) om han hadde tatt «negertesten»? Ikke bare én gang, uten at noen reagerte? Hallo? Hva er det jeg ikke har skjønt? Har «negertest» plutselig blitt et fyndord på grunn av Nina Karin Monsen? Er «negertest» et politisk riktig ord mens «neger» ikke er det? Er det ikke diskriminerende, egentlig? Eller kan jeg slutte å si «etnisk afrikaner» og begynne å bruke «neger» igjen?

Det har forsåvidt lite med diskusjonen som pågår å gjøre, men jeg undrer meg likevel.

Posted at 10:43AM mai 05, 2009 by daneel in Tilfeldige meninger  |  Kommentarer[42]

Aprilspøken 2009 var vellykket.

La de små helikoptere komme til Stovner

Noen ganger dukker det opp idéer som lar seg gjennomføre fordi man kjenner alle de som skal til. Som for eksempel redaktøren i Akers Avis/Groruddalen, senterlederen på Stovner Senter, assisterende flygesjef i Helikopterdrift. Og vips; en helside som fikk telefonene til å gløde hos alt fra senteret til kommunale etater.  Hi, hi.

Posted at 08:48PM apr 04, 2009 by daneel in Tilfeldige meninger  |  Kommentarer[4]

Plutselig

følte jeg meg gammel. Stavekontrollen hadde ikke «båndopptager». Jeg vurderer å starte arkeologiske utgravninger for å avdekke hvilke andre ord som er forsvunnet fra stavekontrollens ordforråd. 

Posted at 10:48AM mar 21, 2009 by daneel in Tilfeldige meninger  |  Kommentarer[6]

Hva er det med bokkilden.no?

Jeg leste en innmari god bok av en herværende forfatter, så jeg tenkte å legge ut en anmeldelse på www.bokkilden.no. Jeg gjorde meg flid med omtalen og var ganske så saklig. Fornøyd var jeg også, for jeg hadde fått til et artig poeng på slutten. Og så publiserte jeg den, dvs bokkilden.no forbeholder seg retten til å lese igjennom omtalen før den publiseres. Og så ble den ikke publisert. Kanskje fant de den støtende, selv om den ikke var det. Kanskje skjønte de den ikke, selv om den var lett å forstå. Ikke vet jeg. Men, trassig som jeg er, forsøkte jeg det samme én gang til. Med samme resultat. Hva er det med bokkilden.no? Liker de meg ikke? Liker de ikke forfatteren hvis bok jeg omtalte? (Selv om jeg trodde bokkilden.no faktisk levde av å selge bøker). Vil de kanskje ikke ha omtaler i det hele tatt? Blir det for fullt på serveren? Er det bare et trick for at vi lesere skal føle at vi deltar? Men bevares, jeg tar et hint når jeg får det i farger. Fra nå av anbefaler jeg www.haugenbok.no som nettbokhandel. De er i det minste kremmere i ordets rette betydning.

Posted at 10:31PM des 09, 2008 by daneel in Bøker  |  Kommentarer[13]

Hun

som hadde

mest å skjule,

gjorde det

ikke.

Posted at 07:33PM okt 06, 2008 by daneel in Tilfeldige meninger  |  Kommentarer[15]

Spurven

er en menneskekjær fugl,
sies det.
Personlig anser jeg meg for å være
et spurvekjært menneske.
 

Posted at 08:34PM aug 08, 2008 by daneel in Tilfeldige meninger  |  Kommentarer[3]

La oss stjæle noen kulepenner!

Unge Venstres Anna Solsvik tar til orde for fri fildeling, og at dette er en fin måte å spre kultur på. (http://www.ungevenstre.no/arkiv/pressemeldinger/giske-gufs/)

Unge Venstre har så mange reklamekulepenner at jeg synes alle som lever av åndsverk, forfattere, komponister, musikere, u name it, skal stille opp samlet på Unge Venstres kontor i Møllergata 16, for eksempel 11. september kl 12:00 i år, bare for å forsyne seg med hver vår kulepenn. Det er en fin måte å spre det skrevne ord på; å gi skriveredskaper til alle som vil ha. Jeg synes vi skal møtes utenfor, og når alle er kommet, strømmer vi bare inn i lokalet og tar hver vår penn. Vi kan også ta hvert vårt A4-ark, slik at vi ikke bare har noe å skrive med, men også noe å skrive på.

Anna Solsvik kommer ikke til å stoppe oss, for hun har ikke noe imot at folk stjæler. Og det er hun som er sjefen der i gården ...

 

Posted at 08:56PM jul 25, 2008 by daneel in Bøker  |  Kommentarer[8]

Null null agent

Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre,
men med meg er det i hvert fall slik
at jeg tror vi som forfattere er nødt til, langt på vei,
å være vår egen lykkes smed.
Jeg tenker ikke på hygienefaktorene (som det heter i næringslivet)
som å skrive godt og riktig,
jeg tenker på alt det andre.
På markedsføring og vareprat.
Og agenter.

I det siste har jeg forsøkt å skaffe meg en agent.
En som, mot betaling, kan forsøke å ta en eller flere av bøkene ut i verden.
En som kan bruke sitt nettverk og kanskje åpne noen dører.
Avdekke nye muligheter og gi snøballen
det første dyttet utfor.

«Beklager, men vi er ikke interesserte i andre bøker
enn de vi på forhånd vet at er garanterte salgssuksesser»
er svaret jeg har fått.
Og ettersom jeg ikke kan garantere det,
selv om jeg riktignok endte på Bokhandlerforeningens bestselgerliste i fjor,
har jeg altså ikke lykkes i å finne en agent.

Umiddelbart stiller jeg meg spørsmålet:
Hva skal jeg med en agent som bare vil ta i garanterte suksesser?
Et menneske som sier at han gjerne vil ta 20% av pengene mine,
forutsatt at de er mange nok?
Akkurat slike agenter tror jeg at jeg kan klare meg uten,
for deres lojalitet er knyttet til pengene.
Og hvis jeg får en slik garantert suksess på hånd,
og dette mennesket spør meg om han eller hun skal bistå meg
med å være agent,
vel, da tror jeg kontraktsforhandlingene oss imellom vil bli harde.
Jeg husker nemlig ganske godt.

Slik det alltid finnes alternative måter å formulere seg på,
finnes det alternative måter å tenke agent på.
Derfor har jeg begynt å bygge opp min egen.
En som består litt av meg selv,
men mest av alt av en journalist med et stort og spennende nettverk.
Han er kanskje ikke den mest litteraturinteresserte,
men han brenner for oppgaven og utfordringen
og ønsker å lykkes.
Jeg er ikke sikker på om vi kommer til å le sist,
men foreløpig kan vi i det minste fnise litt.

Posted at 09:28AM jul 04, 2008 by daneel in Bøker  |  Kommentarer[5]