Kristian Trægde og jeg. Eller omvendt.

En gang for lenge side, før Google Earth og alt det der, var jeg på jakt etter et satelittbilde over Norge. Satelittbilder var sjeldne, for dette var før NASA hadde fått øynene opp for kommersiell utnyttelse av romfarten. Dette skjedde for så mange år siden, at det bare var Metrologisk Institutt som disponerte satelittbilder. Ergo befant jeg meg på Blinderen for å avhente en sort/hvitt kopi av Norge fra luften. (Dette var til og med før farge-satelittbildene).
    Jeg skulle opp i femte etasje, og akkurat idet heisdørene skulle til å lukke seg, kom Kristian Trægde stormende inn. Han var på den tiden Norges favoritt-metrolog nummer én, og kjent fra talkshows og ukebladartikler i tillegg til de faste værmeldingene på TV og i radio. (Dette var på den tiden vi bare hadde NRK. Så lenge siden er det).
    Kristian Trægde var en person du følte at du kjente, selv om du aldri hadde snakket med ham. Kanskje ikke så rart, for kjendiser var et felleseie den gangen. Alle visste hvem Kristian Trægde var. I dag dukker det opp metrologer på utallige fjernsynskanaler, og jeg har ikke peiling på hvem noen av dem er. Det er vanskelig nok å vite hvilken kanal man er på.
    Uansett.
    Der sto jeg.
    Og der sto Kristian Trægde.
    Heisen gikk så sakte at jeg følte det kunne bli en pinlig taushet i heisen. Jeg følte at jeg måtte si noe. Jeg følte jo at jeg kjente ham, og da er det helt naturlig å si noe.
    Så jeg sa: «Fint vær i dag!»

Posted at 04:23PM mai 19, 2008 by daneel in Ironisk Folkeparti  |  Kommentarer[1]