Roger Pihl
I'm going. Come along if you like.
Null null agent
Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre,
men med meg er det i hvert fall slik
at jeg tror vi som forfattere er nødt til, langt på vei,
å være vår egen lykkes smed.
Jeg tenker ikke på hygienefaktorene (som det heter i næringslivet)
som å skrive godt og riktig,
jeg tenker på alt det andre.
På markedsføring og vareprat.
Og agenter.
I det siste har jeg forsøkt å skaffe meg en agent.
En som, mot betaling, kan forsøke å ta en eller flere av bøkene ut i verden.
En som kan bruke sitt nettverk og kanskje åpne noen dører.
Avdekke nye muligheter og gi snøballen
det første dyttet utfor.
«Beklager, men vi er ikke interesserte i andre bøker
enn de vi på forhånd vet at er garanterte salgssuksesser»
er svaret jeg har fått.
Og ettersom jeg ikke kan garantere det,
selv om jeg riktignok endte på Bokhandlerforeningens bestselgerliste i fjor,
har jeg altså ikke lykkes i å finne en agent.
Umiddelbart stiller jeg meg spørsmålet:
Hva skal jeg med en agent som bare vil ta i garanterte suksesser?
Et menneske som sier at han gjerne vil ta 20% av pengene mine,
forutsatt at de er mange nok?
Akkurat slike agenter tror jeg at jeg kan klare meg uten,
for deres lojalitet er knyttet til pengene.
Og hvis jeg får en slik garantert suksess på hånd,
og dette mennesket spør meg om han eller hun skal bistå meg
med å være agent,
vel, da tror jeg kontraktsforhandlingene oss imellom vil bli harde.
Jeg husker nemlig ganske godt.
Slik det alltid finnes alternative måter å formulere seg på,
finnes det alternative måter å tenke agent på.
Derfor har jeg begynt å bygge opp min egen.
En som består litt av meg selv,
men mest av alt av en journalist med et stort og spennende nettverk.
Han er kanskje ikke den mest litteraturinteresserte,
men han brenner for oppgaven og utfordringen
og ønsker å lykkes.
Jeg er ikke sikker på om vi kommer til å le sist,
men foreløpig kan vi i det minste fnise litt.
Posted at 09:28AM jul 04, 2008 by daneel in Bøker | Kommentarer[5]
Hvordan blir man agent da, Roger?
En helt klar nisje hvis det er som du beskriver.
*det var det sabla nettverket*
Som om ikke en dansk høyfjellsguide selger seg selv!
*jeg hater jobben min akkurat nå*
Skrevet av Arthur , 09:33, fredag 4. juli 2008 #
Jeg er ikke sur. Jeg liker bare ikke disse ;-) og :-D og alle andre, men skjønner at de burde vært der noen ganger - for å ta en brodd som egentlig ikke er der.
Skrevet av Arthur , 09:35, fredag 4. juli 2008 #
Sin egen lykkes smed var treffende i så måte. Det gjelder å være kreativ og komme opp med ideéne selv, og så bruke de kanalene man har gjennom forlaget og ellers.
Lykke til! Håper dere kommer over fnisestadiet ganske fort, og ler høyt og rått!
Skrevet av Pia , 11:22, fredag 4. juli 2008 #
Skrevet av Memo , 16:11, fredag 4. juli 2008 #
Jeg har ikke lest bøkene dine, og uttaler meg her generelt. Det kan godt hende at dine bøker er gode nok for utlandet. Men altså: Inntil for noen ganske få år siden tjente de norske forlagene så å si ingenting på salg av rettigheter til utlandet. Agentarbeidet var en del av forfatterpleien. Så skjedde det noe - skandinavisk litteratur ble "in", enkelte forfattere brøytet vei for større deler av den norske litteraturen (skoleeksempelet er "Sofies verden"). Og siden mediene har vært flinke til å dekke norske forfatteres suksess i utlandet, tror nå nesten alle forfattere at de har en real sjanse til å bli oversatt. Slik er det IKKE. Å bli oversatt er vanskelig. Det er knallhard konkurranse der ute. Og det er ikke utenkelig at de siste års kraftige økning i salg av norske forfatterskap til utlandet kan føre til et foreløpig metningspunkt, i hvert fall innenfor visse genrer.
Av og til er det virkelig ikke logisk hvorfor én bok blir oversatt til så mange språk, og en annen ikke. Man kan sjelden garantere noe som helst. Det er ofte rene tilfeldigheter som gjør at man ikke får solgt en god bok til utlandet; en annen forfatter skrev for eksempel bok om det samme temaet samme år. Et gjennomgangstema på sakprosafronten er at landene har sine egne folk de vil skal skrive om et tema. For eksempel: Hvorfor skal et utenlandsk forlag kjøpe en bok om danske fjelltopper skrevet av en nordmann? Vil de ikke heller ha en danske, eller en kjendis fra sitt eget land, som forfatter? Bare et eksempel. Men slik argumenteres det altså i oppdragsskrivingens dager.
Jeg synes det er flott at du tar saken i egne hender, og får hjelp av noen, slik at du ikke behøver å gjøre det i eget navn. Vær tålmodig. Dette tar LANG tid, særlig hvis du skriver fiction. Begynn i Skandinavia, Tyskland og Nederland. Glem England/USA (enn så lenge). Lykke til!
-En agent
Skrevet av therebeccacase , 01:13, søndag 6. juli 2008 #