Bokliste


 

Knut Rage


Eit hundeliv

 
lørdag aug 29, 2009

Her sluttar vegen

Her sluttar vegen i Storbritannia - så langt og ikkje lengre kjem du. Det er ikkje noko skilt som kunngjer hendinga, det er berre slik at vegen går rett og slett ikkje lengre. Den sluttar i eit gardstun, sånn heilt utan vidare. Du er på det nordlegaste punktet i UK. Om du tek beina fatt kan du gå ned til sandstranda, eller du kan vandra opp på høgdedraget i bakgrunnen og stira ut på fyret på toppen av den vesle stupbratte holmen Muckle Flugga, og vidare til Out Stack. Men er UK jamnt slutt...
Kort sagt - eg er på nordspissen av øya Unst, den nordlegaste øya på Shetland. Godveret vil ingen ende ta. Det har vore solskin to heile dagar til ende.

Og kva har dette med Forfattarbloggen å gjera?
Ikkje anna enn at det etter tradisjonen var her Robert Louis Stevenson unnfanga ideen til tidenes største sjørøvarroman: "Skattøya" - etter at han besøkte desse traktene i juni 1869, 19 år gammal. Rett nok skreiv han ikkje boka før i 1881, men han skal visstnok aldri ha gløymd denne ville staden og øya Unst, så langt nord i Storbritannia som ein kan koma. Og i dag er Unst meir fråflytta og aude enn nokon gong. Frå no av kjem eg til å lesa dei første kapitlane av "Skattøya" på ein ganske annan måte. At vertshuset "Admiral Benbow" låg på Unst og ingen annan stad kan eg levande førestilla meg...

Dessutan ei seinsommarhelsing frå meg her vestpå -

Kommentarer:

Knut
God reiseskildring med historisk sus.
Sender en varm høsthilsen i din retning.
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 21:40, lørdag 29. august 2009 #

Takk for hyggelig - og lærerik - sensommerhilsen.

Skrevet av Johnsen , 22:24, lørdag 29. august 2009 #

Takk skal du ha, Knut! Både for fin skildring her og i eposten din! :) Det hørtes ut til å ha vært en fortryllende reise!
Hyggelig at så mye skjer i family'n vår!
Skriver deg snart mere! Du må jo få fortsettelsen, hehe..

Smellkyss, SoMo!

Skrevet av SoriaMoria , 23:26, lørdag 29. august 2009 #

Alltid artig med slike innspel som gjev ny farge til lesaropplevingar! Takkar. Hm..kanskje eg skal dra fram Skatteøya frå ein eller annan papp-ask på loftet...

Skrevet av mayway , 23:38, lørdag 29. august 2009 #

De valgte vel sjøveien, Rage. Ikke bare til en fiktiv skattøy, men til kolonialisering og korsfaring som er uten sidestykke. The British Empire sluttet ikke der landeveien tok slutt, det var paradoksalt nok der det startet. De hesket etter hvert både over bølger, land og mennesker. Langt, langt hjemmefra.

Skrevet av Tommeliten , 13:35, søndag 30. august 2009 #

Det vert sagt at det britiske imperiet var det største sidan Romarriket - men skal me halda ein knapp på at det britiske imperiet faktisk var større? Rule, Britannia - Britannia rule the world (waves) På sitt vis er dei framleis verdas midtpunkt - eg kan ikkje anna enn å beundra ein kultur som til dei gradar held på sitt og gjev ordet konservatisme ei reell meining

Skrevet av Rage , 14:25, mandag 31. august 2009 #

PS. Som The Beatles syng i låta "Commonwealth":
Paul: It's too wealthy for me
John: It's too common for me

Skrevet av Rage , 14:28, mandag 31. august 2009 #

Hei Rage. Tung sommer. Jeg har følt meg temmelig skral - så skral at de fleste av planene både for litteratur og musikk ble lagt i oppbevaringsboksen allered ved påsketider. Nå går det imidlertid bedre - så ingen sutring.
Lese har jeg gjort, så jeg har fått med meg de gode tekstene dine! Styket ditt her - eller rettere kommentarene fikk meg til å tenke på engelskmenn. De kommer selvsagt i alle former og farger, men jeg glemmer ikke synet som møtte meg på Algarvekysten for et års tid siden. Jeg har bodd der noen år og har venner som jeg besøkte etter et fravær på 5/6 år. Algarve har lenge vært et sted engelskmenn både har bodd fast og reist til på ferie. I løpet av de forholdsvis få årene jeg hadde vært borte hadde de engelske turistene forvandlet seg fra lystige øldrikkene og høyrøsta turister som samla seg foran storskjermer for å se fotball til brølende dyr som krabbet rundt i gatene. Jeg har reist litt rundt, men makan har jeg aldri sett. Halvparten av uketuristene måtte bæres ut i bussene og hvordan de kom seg ombord i flyene vet ikke jeg, men dette totale sammenbruddet av menneskelig atferd var sjokkerende. Det slo meg når du skriver om bevaring av kultur i kommentaren din - noe har ført til at en god del engelskmenn virkelig har mistet enhver form for verdighet, og jeg er ikke særlig prippen. Er det sånn det går med imperier som rakner. Detter virkelig bånn ut av bøtta? Jeg vet ikke, men sjokkerende var det. Kanskje noen har studert fenomenet med utgangspunkt i Romerrike, Det Ottomanske riket, Russere med vedheng etc. etc. Vi snakkes nok utover høsten.

Skrevet av Janhagen , 16:29, mandag 31. august 2009 #

Takk for flott reisebrev.

I vår nye bok Living Crafts har vi med et kapittel om Papa Stour prosjektet på Shetland der Norsk Handverksutvikling sammen med Bryggen i Bergen og lokale samarvbeidspartnere på Shetland har fått rekonstruert et langhus. Hensikten er å bygge kulturell kontakt og aller mest å lære opp lokale handverkere i tradisjonelt norsk handverk.

Kapittelet er skrevet av den skotske forskeren og arkeologen Barbra Crawford. Hun har med stor historisk og arkelogisk kunnskap satt prosjektet inn i en større sammenheng av kontakt mellom Shetland og Norge.

Skrevet av Thymallus , 21:22, mandag 31. august 2009 #

Jan - Ja, dette er England og engelskmenn på sitt verste, eit verdsrike som plutseleg ikkje eksisterer lenger - stort alkoholforbruk kombinert med dårleg levestandard og djupe klasseskiljer. England er samstundes kanskje det mest nasjonalistiske landet i Europa - det gjer ikkje saka betre når ærekjensla vert ramma. - Synd å høyra at du ikkje har vore i form, har sakna deg og lurt på kor du blei av. Kom igjen no - me treng deg her på FB!
Thymallus - Langhuset på Papa Stour har eg lese om, men ikkje sett. Boka skal eg få med meg. Eg syslar sjølv med ein større artikkel om kontakten mellom Shetland og Sunnhordland fram til vår tid - og håper å få gjennomført ein del intervju med sjøfolk som var innom der i løpet av hausten. Det er mange som har mykje å fortelja frå besøk på Shetland på 50- og 60-talet.

Skrevet av Rage , 10:43, tirsdag 1. september 2009 #

Eg har ikkje vore på Shetland. Men eg hugsar min barndoms Shetlandsdrops.... ikkje noko snop kunne måle seg med dei verken med omsyn til smak eller innpakning, den gongen. Og lukka var gjort, om ein var ein så heldig å få slikt av nabosonen som var shetlandsfiskar.

Og takk for fin seinsommarhelsing!

Skrevet av oregano , 15:01, tirsdag 1. september 2009 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Knut Rage