Bokliste


 

Thorvald Steen


sier det som det er

 
onsdag nov 01, 2006

Et forsvar for de som er annerledes

Takk for de mange kommentarene til mitt forrige innlegg. Vekten av snøkrystaller har ikke bioteknologi som et eksplisitt tema. Men jeg synes det er utmerket at leseren kan stille seg spørsmålet om gutten i boka faktisk kunne vært sortert vekk. Når det er sagt, er det også slik at det finnes langt mer alvorlige sykdommer enn det denne gutten har, for eksempel Duchenne. Jeg har ingen grunn til å moralisere over de som foretar aborter etter nøyere overveielser. Men, jeg synes at vi alle bør merke oss at lovverket stadig går i mer og mer liberal retning. Det gjør at de som annerledes stadig blir mer og mer marginalisert. Forfatteren Dag Skogheim har engang sagt at vårt samfunn har for handikappede. Hadde vi hatt flere, ville vi tenkt på en annen måte. Jeg synes det er en spennende og viktig tanke. Sorteringssamfunnet fører til at alt bli mer og mer strømlinjeformet. Vi trenger de sjeldne dyrene, også. Selv identifiserer jeg meg veldig med piggsvinet.

Kommentarer:

Men dette er vel ikke akkurat en ny trend. I gamle dager satte man krøplinger på skogen. Nå prøver man altså å gjøre det samme på en mer "human" måte.

Skrevet av Stian M. Landgaard , 15:38, onsdag 1. november 2006 #

Ingen har skjev tanngard lenger heller. Regulering av tenner er blitt obligatorisk
Uten sammenlikning forøvrig med alvorlig handicap, men det er på en måte med på å bygge opp under at alt skal være perfekt....

Skrevet av Alexandra , 22:32, onsdag 1. november 2006 #

Hvem vil være den første til å reise seg, og si han/hun er perfekt? Jeg personlilg synes det går mot en gal verden, nettopp fordi alt skal være så perfekt. Alt var "perfekt" hos meg også, helt til jeg fikk et barn, som faller noe utenfor. Det tok tid å bearbeide at JEG av alle hadde fått denne vesle jenta. Ei venninne av meg (som også har et handikappet barn)sendte dette til meg - en tankevekker: (opphav ukjent)

Velkommen til Nederland..

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve å hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles.

Slik er det: Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Mechelangelos David, Gondolene i Venezia, kanskje du lærer noen nyttige fraser på italiensk, alt er spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen, du pakker kofferten og drar avsted. Flere timer senere lander flyet, flyvertinnen tar mikrofonen og sier: "velkommen til Nederland". "Nederland", sier du, "hva er det du sier ... Nederland ? Jeg hadde bestilt tur til Italia ! Jeg skulle vært i Italia nå, hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia !!"

Men det er en endring i flyets rute, de har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fult av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. Så du må ut å kjøpe nye guidebøker, og du må lære et helt nytt språk, og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted, det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og får pusten igjen, ser du deg rundt .. du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller, Nederland har tulipaner, Nederland har til og med Rembrandt.

Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia ... de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: "ja det var dit jeg også hadde tenkt meg, det var det jeg hadde planlagt." Smerten ved det vil aldri aldri helt bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig veldig tap.

MEN hvis du tilbringer livet med å sørger over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ... ved Nederland..

Skrevet av grete kvelstad , 10:20, torsdag 2. november 2006 #

Veldig vakkert beskrevet Grethe:-)

Selv vil jeg være veldig forsiktig med å være batsant her, det er stor forskjell på et handikappet barn og et handikappet barn. Og dete r stor forskkjell på familisituasjoene de blir født inn i. Så ikke tør jeg være den som bestemmer hva som er riktig valg for hver enkelt. Menjeg er i de aller fleste tilfelle faktisk tilhenger av at de ihvertfall skal ha et valg. Et reelt valg, med mulighet for mest mulig hjelp i ettertid, uansett hva de velger.

Ellers så hørte jeg en eler annen uttale seg nylig, om at vi faktisk er i ferd med å forandre grensene for stygghet. Det er nå er i ferd med å bli ganske vanlig at vi regulerer tenner, strammer litt her, skjærer litt der, fyller på foran osv. Og dermed blir mennesker som velger å ikke rette på skjeve tenner, hengende øyelokk, små pupper elelr hva det måtte være, og som før ville blitt sett på som helt vanlige utseendemessig, nå plutselig sett på som "stygge."

Skrevet av Myriam , 14:47, torsdag 2. november 2006 #

Uff og uff...aldri har jeg forandrda på noe med meg selv, ikke skal jeg gjøre det heller. Om jeg så arvet min venninne, som er verdt nesten 50 mill, ville jeg la noen endre mitt JEG. Da vil jeg heller bli sett på som "stygg". Dessuten finnes det ikke stygge mennesker - bare mindre pene!

Skrevet av grete kvelstad , 03:34, fredag 3. november 2006 #

Jeg har forresten veldig skjev tanngard....

Skrevet av nilsen , 22:52, onsdag 8. november 2006 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Thorvald Steen