Nesten ikke tilstede

¿Din arrogante jævel¿ kom det med et smil.

¿Her kommer du inn i lokalet, ser deg rundt, og eier det. Alle andre blir som små grå mus i forhold. Jeg er faen så misunnelig¿

Det lyste av blikket hans. Ikke misunnelse, men fascinasjon.

¿Hvor mange ganger har du vært her nå. 4 eller noe. Og bartenderne behandler deg allerede som en stamgjest. Ølen står på bardisken i det du har gått ned trappen. Jeg har vanket her i flere år, og ingen kjenner meg. Hvordan får du det til?¿ sa han.

Han tar en slurk av Carlsbergen, ser ut over dansegulvet. Ser litt ekstra lenge på den mørkhårede skjønnheten som opptar plassen ved bordet når hun ikke danser, og sier:

¿Jeg løper rundt i lokalet som en hodeløs kylling for å få kontakt med noen damer. Du stiller deg i et mørkt hjørne i enden av lokalet. Sier ikke et ord, men allikevel sitter den peneste dama i lokalet ved siden av deg og prater når jeg kommer tilbake. Det skjer hver eneste gang.¿

En ny slurk av ølen. Stillhet. Flasken er fremdeles halvfull.

¿Hver eneste gang. Så hva faen er hemmeligheten?¿

Han får ikke noe svar. Kun stillhet, og et tomt blikk. Glasset hans er halvtomt, men frister ikke lenger. Han reiser seg sakte.

¿Jeg tror jeg skal hjem nå. Er litt sliten, men vi sees jo til mandag¿ sier han i det hun mørkhårede slenger seg rundt halsen på han bakfra. Han kysser henne på kinnet og lar henne bli stående igjen på gulvet. Som et spørsmålstegn følger hun ham med blikket i det han går mot døren.

Han vinker på en taxi. Det var ikke han de hadde sett. Kun et speilbilde av hva de ønsket å se.

Posted at 11:41AM nov 02, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[7]

En bloggers etiske retningslinjer

Retningslinjene er hentet fra Cyberjournalist.net, og er utviklet av journalister og bloggere primært innenfor nyhetsjournalistikk. En "Vær-Varsom" plakat for bloggere.

Jeg har forsøkt å oversette så godt som mulig, men har tatt meg enkelte friheter i forhold til å tilpasse språket.

En bloggers etiske retningslinjer

Vær ærlig og rettferdig
En blogger bør være bade ærlig og rettferdig i både innhenting og tokning av informasjon.

Bloggere bør :
- Ikke kopiere andre
- Identifisere og linke til kilder dersom det er mulig. Leserne har rett til mest mulig informasjon om kildenes troverdighet.
- Forsikre seg om at bloggens innlegg/kommentarer, sitater, overskrifter, fotografier og alt annet innhold ikke gir et forvridd bilde av virkeligheten. Man skal ikke overforenkle eller fremheve enkelthendelser utenom deres sammenheng.
- Ikke forandre på fotografier uten å fortelle hva som har blitt forandret. Fotoforbedringer er bare akseptabelt av tekniske grunner. Merk montasjer og fotoillustrasjoner.
- Aldri publiser informasjon man vet er feilaktig, og dersom man publiserer omstridt informasjon, gjør det klart at informasjonen er omstridt.
- Skill mellom partsinnlegg, kommentarer og faktainformasjon. Selv partsinnlegg og kommentarer skal ikke feilfremstille fakta eller sammenhenger.
- Skill mellom faktainformasjon og kommentarer fra annonsering og reklame samt mellomløsninger som utydeliggjør skillet mellom disse.

Gjør minst mulig skade
Etiske bloggere behandler kilder og omtalte personer som mennesker som fortjener respekt.

Bloggere bør:
- Vise omtanke for de som kan bli påvirket på en ufordelaktig måte av bloggens innhold. Vise ekstra følsomhet når man omtaler barn, kilder og personer uten erfaring fra offentlig omtale.
- Være forsiktige dersom man omtaler intervjuer eller fotografier av personer utsatt for ulykker eller sorg.
- Innse at innhenting og omtale av informasjon kan føles ubehagelig og gjøre skade. Jakten på informasjon er ikke en tillatelse til arroganse.
- Innse at privatpersoner har en større rett til å kontrollere informasjon om dem selv enn offentlige tjenestemenn eller andre som søker makt, innflytelse eller oppmerksomhet. Kun en overveldende offentlig interesse kan rettferdiggjøre en invasjon av andres privatliv.
- Vise god smak. Unngå spekulativ nysgjerrighet.
Vær forsiktig med å identifisere mindreårige personer, offer for sex-relaterte forbrytelser, eller mistenkte i straffesaker før en formell siktelse eller rettskraftig dom.

Vær etterettelig

Bloggere bør:
- Innrømme feil og rette dem opp så fort som mulig.
- Forklare bloggens formål og invitere til dialog med offentligheten om dens innhold og bloggerens metoder og fremtreden.
- Avsløre interessekonflikter, tilknytninger til interesseorganisasjoner eller andre og personlige agendaer.
- Avslå fordelaktig behandling av annonsører og særinteresser og motstå slikes press for å få innflytelse over bloggens innhold. Om man gjør unntak bør disse  være offentlig kjent.
- Vær oppmerksom på kilder som tilbyr informasjon mot gjenytelser. Dersom man mottar informasjon på slike vilkår bør man oppgi hvilke gjenytelser som foreligger.
- Avslør uetiske metoder hos andre bloggere.
- Lev opp til de samme standarder du forventer av andre.

Posted at 10:18AM okt 03, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[4]

Aina Tavoitettavissa

Hun var alltid tilgjengelig. Hun var alltid der. Hun hadde alltid vært der.

Men han hadde aldri sett henne som det hun var. For ham var hun fremdeles en lekekamerat fra barndommen som var blitt voksen. Verken mer eller mindre.

Barneskole, Ungdomskole. De hadde fulgt hverandre som en skygge gjennom livet.

Han la ikke merke til at blikkene hennes egentlig fortalte en annen historie enn det ordene sa. En historie om lengsel og savn. Om uforløste følelser. Om kjærlighet.

Solnedgang blir soloppgang. Hennes stillhet taler høyere enn ord.

Hun bar på en hemmelighet hun aldri turte å fortelle. Alltid ensom, men sjelden alene. Som en måke som skygger for solen. Han var alltid der, men ikke tilstede. Hennes lykke avhang av hans nåde. Men han kunne ikke se.

Hvilke lidelser ble hun ikke påført av hans utgreiinger om sitt kjærlighetsliv? Hvilke råd kunne vel hun gi? Annet enn å bare være der. Glede seg med ham, dele hans sorger. Hun tør ikke risikere det de har sammen.

Men hun gråt seg i søvn om natten. For en dag måtte jo også han se det som var så åpenlyst for alle andre.

Hun blør litt hver dag, for å få lov til å blø igjen den neste.

Hun var Aina Tavoitettavissa


Epilog :

Finnes det en skygge finnes det en sol.
La maskene falle som bladene om høsten.

Som blod farger de marken rød, men gir næring til morgendagen.

Da er du hel, men føler deg sårbar.

Men egentlig er det ingenting igjen som kan skade deg...

Aina Tavoitettavissa er ikke et navn, men finsk for alltid tilgjengelig.

Posted at 12:29AM sep 17, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[9]

Rocka litteratur på Mono

Det ellers så rocka utestedet og konsertscenen Mono forandrer seg til en litterær oase hver fjortende dag. På arrangementet Litteratur på Mono erstattes de dunkende rytmene med lavmælt høytlesning.

Svein Mork Dahl

 

I går var det sesongstart for arrangementet Litteratur på Mono, som er et samarbeid mellom rockescenen Mono, Norsk Forfattersentrum og Norges største forlag.  I to timer var scenen forbeholdt forfattere som Ebba Haslund, Frode Grytten og Carl-Frode Tiller som leste utdrag fra sine siste bøker.

Monos intime lokale fungerte ypperlig også som et møtested mellom forfattere og deres publikum. Stemningen var god, og spredt latter hørtes til stadighet i lokalene. I pausene og etter arrangementet tok forfatterne seg god tid til å gå i dialog med sine lesere, og selve høylesningen av forfatterne ga historiene en ny dimensjon.

Et rolig arrangement det er vel verdt å bruke noen timer på en rolig onsdagskveld. Jeg gikk hjem, fant frem en bok og jeg krøp nedi godstolen.

Tekst Svein Mork Dahl

Selve artikkelen, med bilder vil bli publisert på Utelivsguiden.no

Posted at 04:23PM sep 06, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[7]

That's Amore

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive, men ofte er det godt å bare komme i gang.

Dette innlegget er den gang da, og hver gang når.

Kanskje kommer kongen, og en grevling i taklampa¿

 

Aris lysfontene er et telys i forhold til den bybrannen min kjærlighet er.

Hun er ikke her nå, og kanskje var hun her aldri. Kanskje snakket vi ikke samme språk, eller vi forsto hverandre bare så altfor godt.

Men det var den gang da, og hver gang når. Hvordan kan man egentlig vite?

Er en rød rose rød for henne, var hennes øyne egentlig gråblå?

Er det jeg eller henne som er fargeblind? Hva farget egentlig henne?

Jeg er ikke lenger redd for å gå på tryne. Alt blir en vane etter hvert. Sår gror, kjærlighet kommer og går. Men en ting vil alltid bestå. Hva dersom hvis?

Er det beste man kan håpe på drømmen, eller er drømmen til hinder for å nyte det man faktisk har?

Hvor lett blir ikke kjærlighet hat? Fortvilelse til glede?

Hvem er du, egentlig? Ikke den du vil være, men egentlig.

Jeg vil sikkert oppleve kjærligheten igjen, men vil jeg noensinne lykkes i å gi akkurat passe av meg selv, og ikke alt.

Men akkurat nok til at jeg kan holde spenningen ved like. Eller vil jeg igjen investere alt for mye i en tapt sak?

Jeg ønsker å skrike det ut til hele verden. Mullaenes bønnerop fra minareten ville drukne i mine kjærlighetserklæringer.

De elsker mine svakheter fordi det gir dem noe å endre, men jeg lar meg ikke endre. Eller gjør jeg?

Er det kanskje det at jeg lar meg endre som gjør at de til slutt mister interessen, og jeg sitter igjen med hjertet i hånden. Som takk og farvel.

Romeo og Julie gå hjem og vogg. Denne kjærligheten er verdt å leve for.

Posted at 10:12AM sep 06, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[2]

Livet er

Du sviktet meg veldig. Men jeg tilga.

 Den gang ville jeg tilgitt deg alt. For din skyld trodde jeg. Men det var nok egentlig for meg selv jeg var villig til å tilgi, men ikke glemme.

Jeg sitter alene akkurat nå, både ensom og alene. Jeg har reist bort. Litt tid alene. Ikke for å tenke, men tankene har allikevel presset seg på.

Jeg skremmer meg selv når jeg tenker på deg, og de andre som frembringer de samme følelsene hos meg.

Der møter jeg deg i speilet. Når jeg tror jeg ser meg, er det du som stirrer meg over skulderen. Jeg har nok sett deg, men samtidig vil jeg ikke se, bare føle.

Du trenger at jeg ser, men det kommer ikke til å skje. Jeg vil se annen vei, og aldri se meg tilbake. Jeg kan ikke leve i fortiden. Jeg må se fremover. Jeg ser en annen vei.

Jeg ser meg selv. Når jeg dagdrømmer er du der aldri. Det er lenge siden jeg så det du var.

Når jeg ser meg selv i speilet, ser jeg nå henne. Aldri deg. Jeg ser fremdeles et mulig nederlag, men i hvert fall også mulighet for seier.

Du sitter på bakerste benk. Ønsker å protestere mot det du ser. Ikke fordi du egentlig ønsker det, men fordi det er backup-planen din som forsvinner.

Det jeg alltid var, men ikke er lenger. Til slutt ble jeg fri. Jeg vant, og du mistet fotfestet.

Jeg har elsket og tapt, men allikevel vunnet.

Posted at 07:31PM sep 01, 2007 by svedah1 in Bøker  |  Kommentarer[0]

En ny start?

Flytting får meg til å føle meg som på en studenthybelfest igjen, i det jeg nå, fredag kveld, sitter og drikker bokspils og en gjenglemt flaske vin, med en pappeske som bord.

Leter etter vinåpneren, men den er ikke der. Pakket ned og glemt. Det å dytte korken ned i flasken fungerer like godt nå, som den gang da.

Er det fattigdom eller lykke. Ja takk, men du kan droppe melken var det en gang en liten bjørn som sa.

Du gir litt faen når du flytter. Det er på en måte slutten på et liv, og begynnelsen på et nytt.

Jeg kakker asken fra sigaretten på gulvet, om jeg vil. Sorterer eiendeler med hard hånd. Noe er dømt til livet, og noe skal opphøre å eksistere.

Men minnene strømmer på. Veggene snakker når du flytter. De forteller historien om det som en gang var, om drømmer og håp. Om nederlag, og om seire. De gjør seg også klar for en ny start.

Blant alle sokkene som er blitt single opp gjennom tiden fant jeg også en truse. Dametruse, og definitivt ikke min størrelse. Jeg husker deg. Det du ga, og det du tok.

For meg døde du med trusen din i kveld. Du opphørte å eksistere i min verden, men du har vært borte lenge. Du fikk med deg en stille lykkeønskning mens du gikk opp i røyk.

I gjennomgangen av CD-samlingen fant jeg en CD fra henne. Jeg husker henne så vidt¿ Så ung og herlig naiv du var. Du brant meg en CD for å vise din kjærlighet. Jeg elsket deg for det, men også du ble flammenes rov i dag.

Bildene på veggene er borte. De bare veggene skriker etter en ny start. Jeg husker hva som hang hvor, men de hvite veggene forteller meg at en æra er over. Det som skjedde her eksisterer ikke lenger. Det er kun minner om en svunnet tid. Det som en gang var, men som ikke var ment å vare.

Det lå fremdeles en tannbørste i et skap på badet. Den var din. Den er full av gode intensjoner. Men er nå kun en representant for nok et nederlag. Du kom aldri igjen. Du er ikke her lenger, men tannbørsten din er det som skulle blitt.

Når jeg finner smykket ditt, kan jeg plutselig erindre essensen av deg. Vi trengte hverandre der og da, men det vi hadde til felles kunne dessverre ikke vare. Vi delte sorgene, men kunne ikke dele gledene.

Uansett hvor du er, håper jeg du har funnet noen som kan gi deg det jeg ønsket, men ikke kunne.

Jeg tenner meg en ny røyk, heller opp et nytt glass vin.

Og tenker. Lurer på hva fremtiden vil bringe. En ny start, nye seire og nye nederlag. Det koster å være et helt menneske. Men fremtiden er her nå. Begynnelsen er ikke en utopi. Den er her.

Jeg er der jeg har vært så mange ganger før. På leting, men har kanskje allerede funnet det jeg drømmer om. En ny start kan ofte være å ta farvel med det du tar for gitt. En ny start er å åpne øynene, og se hva du har.

En ny start er å tørre å se meg i deg¿

Posted at 05:59PM aug 24, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[5]

Leve, og la dø

Det flyr en nattsvermer langs veggen.

Akkurat nå føler jeg den er et speilbilde på meg. Verken mer eller mindre.

Sitter her i natten, full av tanker. Alene, men ikke ensom, for jeg vet du er her sammen med meg.

Selv om du er borte, vil vi alltid ha disse stundene i sammen. Jeg vet det kunne vært deg som satt her alene, men ikke ensom. Vi kjente hverandre, men vi var allikevel fremmede for hverandre.

Vi så aldri alt vi faktisk hadde til felles. Jeg så aldri ditt tap, og du så aldri mitt. Av og til lurer jeg på hvorfor det var jeg som fikk leve, og ikke du?

Du hadde så utrolig mye mer enn meg å leve for, der og da. Men der jeg feilet på nytt, du vant den konkurransen, men alle rundt deg tapte.

Jeg kunne ikke hjulpet deg når du trengte det. Jeg hadde nok med meg selv, og taklet ikke det heller.

Vi var der samme kveld, men du fant freden, mens jeg valgte å fortsette, også den gangen. Men jeg var allikevel vinneren, og alle rundt deg tapte.

Alt jeg ville sagt, dersom jeg kunne. Men du er døv nå. Og jeg hyler. Jeg så deg aldri. Vi var alene på vær vår kant, men allikevel så nære.

Men nattsvermeren flyr fremdeles rundt, og leter etter lyset.

Lyset som vil føre til evig mørke.

Posted at 07:59PM aug 23, 2007 by svedah1 in Bøker  |  Kommentarer[6]

Ensomhet i tosomhet.

Jeg kjente meg aldri så ensom, som da jeg var sammen med deg. Så nær var du, men allikevel så fjern. Vi ville så gjerne, men fikk det ikke til. Snakket samme språk, men forsto hverandre allikevel ikke.

Jeg vet du følte det på samme måten, men å sette ord på det klarte vi ikke. Vi levde der og da.

Da du forsvant var jeg knust, men allikevel et steg nærmere deg. Hvor ble fortroligheten av ? Når ble det for sent ? Hvorfor ble det slik det ble?

Jeg hatet deg når du dro, men jeg tror jeg innerst inne forsto. Men jeg ønsket ikke å forstå. Klarte ikke å forstå. Ville ikke forstå!

Forholdet vårt bygget på det eneste vi hadde felles, vår ensomhet.

Jeg ser det nå. Etter et hav av tårer : "Two wrongs don't make a right". Men du vil alltid ha en plass hos meg. Jeg vil aldri klare å glemme det som tross alt var godt.

Du gjorde det største offer da du gav meg friheten.

Takk.

Posted at 01:34AM aug 21, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[12]

Et år med Bloggtreff - Asylet den 7. september 2007

Etter å ha pratet litt med Tom Egeland bestemte vi oss for at vi skulle publisere invitasjonen også her inne på Forfatterbloggen, selv om det ikke var dette jeg hadde planer om å bruke denne bloggen til. Vil bare ønske dere hjertelig velkommen. :)

Siden det nå er ett år siden første bloggtreffet ble arrangert gjennomfører vi nå en reprise av det første bloggtreffet, og resirkulerer innbydelsen fra den gangen.

I et anfall av besluttsom ubesluttsomhet bestemte man seg for å avholde Bak-Blogg treffet på det stedet med det mest passende navnet. Nemlig Kafé Asylet.

Kafé Asylet ligger over gaten for Grønland torg og Grønland T-banestasjon, så det har grei adkomst, samt kort vei til sentrum og andre utesteder for de som eventuelt vil fortsette kveldens eskapader.

Stedet har en stor hyggelig uteservering i en bakgård, variert klientell, samt også et godt kjøkken. Prismessig er det også gunstig.

De første tvangsinnlagte vil i hvert fall dukke opp kl. 18.00, men folk må komme når det måtte passe.

Alle er hjertelig velkomne. Ingen nevnt, ingen glemt.

På Asylets hjemmeside finner du mer informasjon om stedet, samt en kartbeskrivelse.

http://www.asylet.no


Velkommen!

Påmelding kan skje her, eller på http://www.facebook.com/event.php?eid=5523032215 evnt. http://www.vgb.no/permalink.php?blog=21956&art=233425&no_cache=1, men er ikke nødvendig for å møte opp.

Med vennlig hilsen

Svein

Posted at 03:08PM aug 20, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[22]

Du var der, men jeg så deg aldri

Sitter her. Alene igjen. Er ikke mer enn noen minutter siden det smalt i døren.

"Svein, jeg elsket deg jo. Hvorfor så du det aldri"

Jeg hører, men tør ikke følge tanken helt ut. "Jeg elsker deg jo sier jeg?" 

Vil ikke se på deg, ser på månen utenfor vinduet. Ikke fordi jeg ikke vil se på deg, men fordi du ikke skal se tårene mine. Du forteller meg at det aldri blir oss. To hoder, for mye tanker.

Fortiden innhentet oss. Vi delte smerten, ikke fremtiden.

"Jeg er glad i deg sier du" mens du ser på meg "men det vi hadde forsvant. Vi drepte det. Vi var rett par på feil tid. Vi kan ikke finne tilbake til det. Du vet hva du gjorde."

Sannheten smerter mye mer enn jeg hadde trodd den gangen du var her. For meg.

I dag  må jeg felle en tåre igjen.  Så mye mann er jeg. Gråter når ingen ser meg.

" I thought of you there up on the ladder. I thought of you when I heard the news. I thought of you when it didn't matter.  If i accept, it's you. I wanted you, and I wanted more. I wanted everything. I wanted what I couldn't get. Sleeping in the Devils bed."

 Den gangen falt jeg uten egentlig å falle. Følte uten å tørre kjenne på følelsen. 

Nå sitter vi her igjen. Alene.

Falt uten å få det med seg før det hele var over. Sorgen, uten at vi fikk med oss lykken. Kjærligheten, uten å dele den.

Det er den verste kjærlighetssorgen.

Å være der, men ikke se det.

Engelsk tekst : Daniel Lanois: Sleeping in the Devils bed.

Posted at 05:00PM aug 14, 2007 by svedah1 in Diverse  |  Kommentarer[9]