Muren mellom kjendisforfatterne og oss ukjente

Nå er det bokhøsten, nye bøker og særlig kjente forfattere som skal dominere kulturstoffet i mediene. Hvis man følger med i kulturdebatten, vet man også at det er de samme mestselgende forfatterne som får mest omtale i ulike medier. Det er bygd en mur mellom kjendisforfatterne og oss stakkars nykomlinger som mener vi har noe å bidra med i det kulturelle livet. Hvem har bygd denne muren?

Jeg mener det er kulturredaksjonene i aviser og andre medier som har bygd muren. Jeg leser kulturstoffet i forskjellige aviser med interesse, men blir litt lei av å lese om de samme mestselgende forfatterne som får tilnærmet like mye spalteplass i alle aviser. I 2007 ga jeg ut en bildebok for barn, julefortellingen Julekulene fra Lauscha, og mitt lille forlag, Saeculum, sendte ut pressemelding og bok til flere av landets største aviser og aktuelle lokalaviser. Ingen aviser fant det bryet verdt å omtale denne lille bildeboka av en ukjent debutant. De som kjenner Saeculum forlag vet at det er et ”egenbokforlag” hvor forfattere kan betale for utgivelsen og konsulentbistand. Det skrives en del om hvor dyrt det er å produsere bildebøker for barn – hvorfor bifalles det ikke, eller i det minste – hvorfor omtales det ikke, at enkeltaktører som ikke er knyttet til de store forlagene, prøver å gjøre noe med det, prøver å bidra til mangfold i barnelitteraturen?

I barnelitteraturen er det også en murbygging. Ekspertene kritiserer foreldre for å velge klassikerne når de velger bøker for sine barn. De mener foreldre i stor grad velger bøker de selv husker fra barndommen. Det er kanskje ikke så rart, for nye barnebøker og barnebokforfattere får ikke mye oppmerksomhet i mediene. Noen foreldre vet ikke om det mangfoldet av barnelitteratur som finnes. Når det gjelder barnelitteratur, er det også kjendisforfatterne som får oppmerksomheten. Forlag ber kjente personer skrive bøker, avisene skriver om dem, bokmessene inviterer dem – alle parter tjener penger på denne evige runddansen. Vi som prøver å komme inn i den litterære sfære, lever i en slags subkultur, et ingenmannsland hvor omtrent bare forlaget, forfatteren og tilfeldige lesere vet om boken. Å nå ut til et større publikum er som å gå gjennom en mur.

Det har også vært murbygging når det gjelder sjangere. Fantasysjangeren har dominert barnelitteraturen lenge, og mitt inntrykk er at mer realistiske barnebøker har vært ut. Det kan være gøy og spennende å lese om heksekunster, trylleri, magi og spøkelser, men dette får barn i høy grad i populærbarnekulturen. Klassikerne favner ofte om ekte temaer fra barnelivet, som barn faktisk er opptatt av, og bidrar til å gi barn forståelse, på barns premisser, av ekte problemer og gleder i livet. Mange foreldre ønsker å gi barna litterære opplevelser om det ekte i livet, og det tror jeg er en viktig grunn til at klassikerne velges.

Boka jeg ga ut i 2007 føyer seg inn i en klassisk tradisjon. Den er ikke grensesprengende. Den er ment som en koselig julebok som kan gi rom for refleksjoner. Den er fritt fortalt etter et sagn fra Thüringen i Tyskland og handler om en liten pike som drømmer om juletre og fin kjole til jul, men vet at foreldrene ikke har råd til dette. Faren er en fattig glassblåser og strever med å skaffe mat til familien. Barna i familien blir ertet fordi de er fattige, men så hender det noe som forandrer livet til glassblåserfamilien, og alt ender godt til slutt. Eventyrlig godt.

Tematisk er boka aktuell i dag. I Norge lever en del barn under fattigdomsgrensen. Julekulene fra Lauscha kan være en innfallsvinkel til å snakke med barn om det å ikke ha alt som ”alle andre” har. Alle vet at ikke alle barn i Norge har like gode oppvekstvilkår. Barnelitteraturen kan gi barna mulighet til å snakke om og reflektere rundt problemet. Barnelitteraturen kan gi barna styrke og tro på at man kan gå egne veier, at man ikke trenger den strømlinjeformede oppveksten for at det skal gå godt i livet.

Jeg har prøvd å gi mitt bidrag, men slipper ikke til i det markedsstyrte litterære livet hvor kapitaltunge forlag går i allianser med medier og bokmesser som arrangeres. Jeg er opptatt av om det er mulig å bryte mønsteret med murbygging mellom kjendisforfattere og ukjente forfattere. Jeg er opptatt av dette fordi for meg handler det om å kunne gi ut flere bøker eller ikke. Jeg ønsker å gi ut flere bøker fordi jeg føler jeg har noe å formidle. Da må boka mi også slippes til der litteratur omtales, debatteres, formidles og selges. Her har avisene en sterk rolle. Da jeg snakket med folk i bokhandlerbransjen i forbindelse med utgivelsen av boka, spurte de om det hadde vært eller ville komme omtale i avisene om boka. Det var viktig for om de ville ta den inn eller ikke. Noen bokhandlere tok den inn selv om den ikke fikk medieomtale.

Det er mange aktører som kan bidra til å rive ned muren mellom kjendisforfattere og ukjente forfattere, men ut fra erfaring vil jeg si at avisene må være de første til å rive denne. Jeg fikk ingen medieomtale i 2007, få bokhandlere tok inn boka, men forholdsvis mange kjøpte og leste den. Salget gikk fordi leserne og bokkjøperne spredte ryktet og likte fortellingen. Det er selvsagt vanskelig å nå ut til leserne når man ikke har et sterkt markedsapparat bak seg og når avisene ikke viser interesse for å skrive om stort annet enn kjendisforfatterne. Hvis du vil støtte boka, har jeg opprettet en side for den på Facebook. Der kan du bli tilhenger og du får informasjon om den samt hvor den kan kjøpes.

Sylvi Greiner

Posted at 12:09AM sep 17, 2009 by sylgrei in Diverse  |  Kommentarer[6]