Sylvi
Sangvinske tanker
Muren som skiller barna fra en gjemt litterær verden
Jeg vil takke for kommentarer på innlegget mitt og utdype noe. Når jeg skriver at mediene skaper en mur mellom kjendisforfatterne og ukjente forfattere, handler ikke dette bare om å selge bøker med tanke på fortjeneste. Selvsagt må man ha noe lønn for arbeidet, ellers er det jo nytteløst. De fleste av oss er ikke så privilegerte at vi kan tømme sparegrisen for å skrive bare fordi vi brenner for det. Den største ulempen med muren er at mange bøker ikke når ut til publikum, og da tenker jeg spesielt på barna. Barna (og foreldrene) skulle hatt lettere tilgang til mange av de bokskattene som finnes der ute. Der kan mediene hjelpe til.
Jeg har allerede nevnt magi og trylleri som dominante elementer i barnebøkene som får oppmerksomhet. Et annet element er ”prinsesseri”. Da tenker jeg ikke på prinsesse Märtha Louise som formidler eventyr, men at det jeg vil kalle prinsessesjangeren, er blitt så populær. Det er klart at små jenter fortrylles av prinsesser, det kan vi voksne også, men det at prinsessesjangeren har tatt sånn av, synes jeg er betenkelig. Små jenter fortrylles av det de eksponeres for. Jeg var fortryllet av Pippi og Ronja.
Jeg vil trekke frem to flotte barnebøker. Fy Fabian fra Barnas Forlag og Vær stille Pernille fra Portal Forlag. Begge er skrevet av Paul Leer-Salvesen og illustrert av Hilde Gamman. Illustrasjonene er fantastiske og fargerike. Både barn og voksne kan leve seg inn i illustrasjonene og nesten bare se seg mette på disse. Så kommer fortellingene; om det å være annerledes og det å være et barn som forelderen ikke har overskudd til. Alle som har barn, eller kjenner barn, burde vite om disse bøkene og gi dem i bursdags- eller julegave. Bøkene fortryllet meg da jeg tilfeldigvis kom over dem i en bokhandel da jeg så etter gaver til mine nieser. Ikke bare er de flotte visuelt, de har viktige fortellinger å formidle, både til barn og voksne.
Kanskje kjenner alle dere andre her inne disse bøkene. Kanskje er det er jeg som har levd uvitende fordi jeg ikke har interessert meg for nyere barnelitteratur i nevneverdig grad de siste årene, ikke før jeg begynte å få små nieser og nå har fått min datter. Da gjør man seg sine tanker. Skal disse små jentene vokse opp med en prinsessifisering av barndommen? Hva gjør det med jentene? Skal de ikke vokse opp med bøker som styrker dem for livet? Den gode barneboka er jo med på å berike barnelivet. Den utvikler fantasi og empati, gir kunnskap, danner, styrker og morer barnet. Barnet kan spinne videre på fortellingen i lek og samvær med andre barn. Barnet kan dikte videre. Hvordan går det? Alle vet hvordan det går med prinsessehistoriene. Prinsessa fikk prinsen og snipp, snapp, snute…
”Alle kan gi ut bok på egenbokforlag”, sies det, uansett evner eller talent. Ja vel, det ventet jeg meg. Er det ikke flott da? Jeg har også refusjonsbrev fra de store forlagene, med interessante begrunnelser. Jeg tror det vil komme mange spennende bøker fra små forlag fordi det finnes så mange velutdannede mennesker med gode evner og talenter som ikke vil la seg stoppe av de vurderingene store forlag tar i betraktning når de velger å gi ut bøker.
Men muren som bygges, kan stenge barna ute fra en fantastisk litterær verden. Det er det triste med den.
Sylvi Greiner
Posted at 10:29PM sep 17, 2009 by sylgrei in Diverse | Kommentarer[5]
I prinsippet håper jeg at forlagene legger lista ekstra høyt når det gjelder barnebøker. Jeg kan godt dele din frustrasjon over "prinsessebøker", tant & fjas!
Det meste av denne møkka er oversatte greier, dermed billig for forlagene. Et annet eksempel er artisten Madonnas karriere som serie-barnebokforfatter - hun skriver ganske hjelpeløse tekster for barn, men har tilgang på verdens beste illustratører. Så totalproduktet reddes litt av andres talent.
De to bøkene du nevner, har jeg sett. De kan (etter min mening) på ingen måte måle seg med kvaliteten andre forfattere/illustratører viser om nøyaktig samme tema. Igjen må jeg nevne Dahle som eksempel, men også en nyere forfatter som Gaute Heivoll.
Jeg er glad for at det er en "mur" mellom dårlige barnebøker og barn!
Denne muren består først og fremst av forlagenes kvalitets-siling, men også av riksmedias kritikere som meg selv. Dertil finnes det utmerkede steder som www.barnebokkritikk.no.
Foreldre i dag kjøper heller en bok de selv husker som god og berikende - enn å bruke 20 timer i døgnet på å selv lese seg gjennom og bestemme hva som er kvalitet. Det skjønner jeg godt, og min rolle i dette er å løfte frem så mange nye gode titler jeg kan - hvert år.
Skrevet av mayway , 23:30, torsdag 17. september 2009 #
Mine jenter har lyst å lese oppdaterte historier som handler om mennesker. Gjerne Pippiaktige, Ronja Røverdatter etc. men ikke fantasy!
Ser at store forlag kan bli vel kommersielle, men håper og tror de har et visst kvalitetskrav.
Jeg og jentene har iallefall noen favoritter: Pulverheksa, Mamma Mø, Gubben og katten, det meste av Lindgren, Tzasiki-bøkene,
Har ellers alle bøkene av Dahle, som jeg liker veldig godt, men som av en eller annen grunn ikke alltid ser ut til å fenge barna?. Har fra bekjent i barnebokklubb at de heller ikke selger (via bokklubb) ..
har selv en gang i tiden skrevet manus til en barnebok som ble refusert uten en kommentar! Sikkert med meget god grunn;-) Det er vanskelig, all ære derfor og lykek til, med eller uten forlag i ryggen.
...
Skrevet av Petronella , 10:14, fredag 18. september 2009 #
Så forstår jeg at mayway vil forsvare sin skanse og fremheve den litteraturen som er opplest og vedtatt. Jeg vil gjøre det motsatte.
Skrevet av sylgrei , 10:29, fredag 18. september 2009 #
Det finnes en masse gode barnebøker som selger godt - særlig de som er skrevet på norsk (altså ikke oversatte) vil jeg fremheve. Sven & rotta, kunstdetektivene, Kurt-bøkene, det meste av Sortland...jeg kan gjerne ramse opp.
Gro Dahles prosjekt er som Petronella sier neppe en "bestselger" blant gjennomsnittet av barn. Men de er utrolig viktige for barn i spesielle situasjoner, fordi de gir ord og bilder og legitimitet til akkurat disse barna. At de da i tillegg har en god "pedagogisk" virkning på foreldre er vel ikke nopen ulempe.
Min favorittbok som barn, Brødrene Løvehjerte, kan lett slites i stykker som et skummelt stykke propaganda for selvmord. Som voksen er jeg ikke udelt glad for dette aspektet - men som barn var den en leseopplevelse som virkelig ga meg mot, styrke, inspirasjon.
Det er for mange tjatrete barnebøker som bare blir utgitt pga forlagenes garanti: blir de innkjøpt i 1500 eks av staten, får alle poengene sine.
Særlig skeptisk er jeg til sesongbøker/temabøker, som åpenbart er rettet inn på enten julegavesalget eller fødselsdagen eller det å få nye søsken - forsåvidt også barnebøker som spekulerer i alt foreldre ikke tør snakke med ungene sine om uten en bok mellom.
Skrevet av mayway , 21:06, fredag 18. september 2009 #
Jeg er godt skolert innen litteratur, men jeg vil ikke kalle meg ekspert – det finnes mennesker som forsker på disse feltene. Jeg er godt kurset i Svein Nyhus og Gro Dahles bøker og har jobbet med de problemstillingene du nevner. Jeg vet derfor en god del om hvordan barn og unge responderer på bøkene.
Kanskje må vi bli litt mer konkrete når det gjelder barnelitteratur, for det er jo et stort spennfelt. Jeg var kanskje ikke tydelig nok på at jeg hovedsaklig snakker om bildebøker, men har et inntrykk av at det jeg sier gjelder barnebøker generelt. Du nevner de barnebokforfatterne som skriver for litt eldre barn. Jeg vet også om forfattere som skriver for samme gruppe, skriver godt, har vunnet priser, men ikke er særlig omtalt i mediene. Jeg ville ikke aldersbestemme min egen bildebok fordi barn som kjent er svært forskjellige i utvikling, men jeg vet at det har vært vellykket å lese boka mi som høytlesningsbok på barnetrinnet – altså at elevene både har likt boka og hatt mange refleksjoner rundt den.
Du skriver at du siler ut søpla for folk. Jeg synes det er å innta en arrogant holdning. En kulturjournalist jeg snakket med var ærlig og sa at kulturredaksjonen fikk tilsendt så mange bøker at de klarte ikke å lese gjennom alt. Det ble til at de leste bøkene av de kjente. Jeg skal ikke nevne navn på denne ærlige journalisten og avisen han jobber i.
Jeg tror alle som er glad i bøker siler på en eller annen måte. I profesjonell sammenheng siler jeg også. Jeg velger også bøker innenfor det som er opplest og vedtatt som gode bøker. Selvfølgelig spiller både læreplan og smakspreferanser inn. Men jeg lytter også til elevene. Hvilke bøker liker elevene? Det er alltid interessant. Og jeg hjelper dem med å finne bøker som kan passe for den enkelte. Jeg jobber på ungdomstrinnet, så jeg er ikke så godt bevandret i bøker for de yngste barna. Jeg er ganske godt bevandret i ungdomsbøker/bøker for de eldre barna. Jeg ble ikke interessert i nyere bøker for de yngre barna før dette behovet meldte seg privat. Derfor sier jeg at jeg ikke har interessert meg i nevneverdig grad for barnebøker. Jeg kjenner også mange seriøse nettsteder hvor man kan lese om barnelitteratur.
Som mor og tante siler jeg også bøker: ”Hvilke bildebøker passer til min datter og mine nieser?” Hvilke litterære opplevelser vil jeg at disse små, som ennå ikke har begynt på skolen, skal få? Hvilke farger, fortellinger og personer skal de bli kjent med? Hvilke bøker skal være med på å utvikle personligheten? Jeg leser bokanmeldelsene, men ofte har jeg funnet de bøkene jeg tror passer, og som jeg kan stå inne for selv, innerst i bokhylla hos den bokhandelen i byen med best utvalg.
Det er vanskelig å gi en bok i gave. Det må være slik at akkurat den lille jenta eller gutten vil like boka. Man skal helst ikke fornærme foreldrene heller. Barn er bevisste i sine smakspreferanser. Det er nå ikke alltid slik at det godt skolerte voksne liker, faller i smak hos de små. Barn har rett til å like det de vil. De har rett til å like prinsessebøker, bøkene om Kurt eller Pitbull-Terje, og de har rett til å mislike bøker. Petronella nevnte Anne Cath. Vestlys bøker. Jeg likte bøkene om mormor i min barndom, og jeg leste de fleste bøkene av Anne Cath. Vestly fordi jeg var glad i å lese, men de fenget meg aldri helt. Anne Cath Vestly har jo et solid forfatterskap og var lovprist i sin tid. Som barn følte jeg at jeg burde like Vestlys bøker bedre, for som 70-tallsbarn fikk vi jo Vestly både i bøker, på radio, fjernsyn og film. Hun var sikkert mye omtalt i avisene også.
Slik er dagens situasjon også. Man oppdager noen forfattere og illustratører som all ekspertise er enige om skriver og illustrerer gode bøker. Disse fremheves i alle medier. Jeg kjenner også bøkene som alle andre kjenner. Men jeg blir så glad når jeg oppdager gode bildebøker og andre barnebøker som jeg ikke visste fantes. Disse bøkene oppdager jeg når jeg bruker tid i bokhandelen, eller ved tilfeldigheter. Da blir jeg også nysgjerrig. Hvem er Hilde Gamman som har laget så flotte illustrasjoner som appellerer til barn? Jeg tror det finnes mange gode og flotte barnebøker som jeg ikke vet om fordi de ikke omtales, eller omtales svært lite, i det offentlige rom.
I mediene dominerer forfatterne du har nevnt, pluss noen flere. På fremtredende plasser i bokhandelen ligger prinsessefortellingene. Vi har begge nevnt flest bøker om litterære gutteskikkelser tilpasset et høyere alderstrinn enn de bildebøkene er ment for. Som nevnt har jeg lett etter bøker til små jenter. Derfor vil jeg også spørre: ”Hvor er dagens litterære jenteskikkelser?” Prinsesseriet har tatt helt av. Gro Dahles Snill forteller noe vesentlig, og vi kvinner som er opptatt av litteratur må ta inn over oss at jentene i litteraturen er for usynlige. Hvorfor nevner du ikke bildebøker av norske kvinner med tydelige jentehelter? Jeg leter etter disse slik at min datter og mine nieser skal få andre å identifisere seg med enn prinsessene. Hvorfor gir ikke forlagene ut bøker med gode litterære heltinner for denne aldersgruppen? Får de ikke inn manuskripter rettet mot aldersgruppen? Er de manuskriptene som kommer inn så dårlige at de ikke egner seg for utgivelse? Er de dårligere enn prinsessebøkene? Er prinsessebøkene så billige å trykke opp og lettsolgte at kronene ruller inn? Vi lever i et rikt og velutviklet land. Jeg burde kunne ha større valgmuligheter når jeg skal kjøpe bøker til små jenter. Jeg er ikke den eneste som mener det. Det er mange foreldre som føler det samme savnet.
Skal dagens små jenter vokse opp med samme litterære heltinner som mor og bestemor? Hvorfor er det liten utvikling på det litterære området for små jenter? Her har mediene et ansvar, både for å omtale de bøkene som finnes og for å rette et kritisk søkelys på forlagsbransjen. Selvsagt har andre ansvar også; forfattere, skole, barnehage, bibliotek. Vi må alle ta det ansvaret.
Jeg liker egentlig ikke å fremheve min egen lille bok, som ifølge mange ikke er verdt noe fordi den er utgitt på et egenbokforlag, men jeg føler at jeg må. Jeg har ventet lenge med å si min mening, jeg har vært usynlig lenge. Boka mi henvender seg nok mer til små jenter enn til gutter, uten at jeg vil aldersbestemme nærmere. Den kunne hatt tydeligere jenter, men jeg følte at jentene måtte være slik som de ble. Det passet inn i fortellingen. De er jenter som kjenner på det å sitte i maktposisjon og det å sitte utenfor denne. De er triste og glade, og de står nært knyttet fedrene sine. Nå er denne fortellingen fra en annen tid og det måtte bli mer tradisjonelt enn jeg ønsket, men jeg så for meg denne historien, og jeg tror mange av dagens små jenter kan identifisere seg med Eugenia og Clara i boka. Historien måtte nødvendigvis legges til julen, men den foregår i et glassblåsermiljø. Budskapet passer det imidlertid ekstra godt å snakke om ved juletider. Neste gang vil jeg skrive om mer tydelige jenter og fra vår egen tid. Jeg er i myldringsfasen.
Når jeg får tid skal jeg gå i den bokhandelen som jeg vet har best utvalg og se etter flere gode bildebøker med ekte jenter for denne aldersgruppen samt andre barnebøker som jeg ikke kjenner til.
Sylvi Greiner
Skrevet av sylgrei , 23:26, søndag 20. september 2009 #