http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/ Sangvinske tanker en-us Copyright 2010 Fri, 9 Jul 2010 14:49:53 +0200 Apache Roller (incubating) 3.1 (20090414105218:bk-moh) http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/den_prektigkledde_og_andre_sommerfugler#comment-1278679793000 sylgrei Fri, 9 Jul 2010 14:49:53 +0200 Takk for kommentarer, Sirenia og SNyHETTa! Fint at du vil se etter bøker av meg, SNyHETTa, men det er bare en som er kommet ut, "Julekulene fra Lauscha". Manuset jeg refererer til med tydelige jenter og mødre med sterke personligheter er ennå i produksjonsprosessen. Et forlag vil gi ut boka, men jeg vet ikke når den kommer. Tror nok det kan drøye til neste år. Jeg tror den vil egne seg for lesning på barnetrinnet.

Jeg vet "Julekulene fra Lauscha" har vært vellykket lesning på barnetrinnet ved juletider. For en stund siden fikk jeg forespørsel fra noen som ville dramatisere den. Jeg nevner det siden du jobber i skolen (er selv lærer på ungdomstrinnet), man har jo av og til behov for å dramatisere noe ved juletider og jeg tror denne boka egner seg godt til det. I denne juleboka er forresten ikke jentene så tydelige, men handlingen er fra en annen tid. De er imidlertid nært knyttet til fedrene sine, noe som kanskje ikke var så vanlig på 1800-tallet. Selv om boka er fra en annen tid, har den problemstillinger som også er aktuelle i dag; f.eks fattig/rik. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/den_prektigkledde_og_andre_sommerfugler#comment-1278609340000 SNyHETTa Thu, 8 Jul 2010 19:15:40 +0200 Sylgrei:
Beklager at jeg ikke har kommentert dette før.
"I mitt siste manus er jentene tydelige. De har mødre med sterke personligheter. "
Det er kjempeviktig for jentene å lese bøker med gode rollemodeller. Jeg skal se etter bøker av deg når skoleåret begynner. vi har et utmerket bibliotek på skolen min. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/den_prektigkledde_og_andre_sommerfugler#comment-1278184934000 Sirenia Sat, 3 Jul 2010 21:22:14 +0200 Godt innlegg å lese Sylvi.
Vi trenger mangfoldet i våre hager og våre rom.

Jeg deler synet ditt på viktigheten av god barnelitteratur, det er jo alltid gjennom barna nye generasjoner skapes og dannes. Vi har både en arv som bør videreføres og en oppgave å stimulere til kulturell kapital. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1266324058000 oregano Tue, 16 Feb 2010 13:40:58 +0100 Apropos bildebøker:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/arets-utvalgte-bildeboker/ http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265916816000 Sirenia Thu, 11 Feb 2010 20:33:36 +0100 Du er tilgitt forlengst molle, kan jeg brukes til noe nyttig, stiller jeg meg gladelig til disp. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265903166000 Hagemann Thu, 11 Feb 2010 16:46:06 +0100 Overskriften er jo i seg selv litt upresis her, for ytringsFRIHETEN er da vitterlig lik for alle. Derimot er ikke alle ytringsKANALER åpne, det ville som alle skjønner blitt meningsløst. De senere år har det imidlertid skjedd en enorm demokratisering her, i og med framveksten av ulike sosiale media, blogger osv. Alle som brenner inne med en tekst kan nå legge den ut til lesning for all verden. At det fortsatt skal være så mye mer stas å se teksten på trykk mellom faste permer i et begrenset opplag, er jo rørende og gir kanskje håp for bokas framtid i en utsatt situasjon. Ingen må imidlertid innbille seg at de blir "forfatter" i noen profesjonell betydning av ordet om de betaler et trykkeri for å gjøre sånn eller sånn, enn si om de gir ut en enkelt bok på et seriøst forlag. Det er et yrke, det krever hardt arbeid over lang tid, og for den som ønsker å etablere seg, finnes det ingen snarveier på den ene eller andre måten. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265900148000 Landgaard Thu, 11 Feb 2010 15:55:48 +0100 Må si meg uhyre enig med Mettebergsommann her. Sylgrei har vært både saklig og stort sett etterrettelig i sine utlegninger.

Jeg minnes at Fauske truet med å gå rettens vei da jeg kritiserte noen navngitte betalingsforlag i et innlegg i fjor. Det ble litt ... rørete.

Som publisert forfatter føler jeg ikke noe behov for å drive med hersketeknikker overfor dem som har brukt betalingsforlag, så denne hoveringen og høyehest-adferden er fremmed for meg, selv om det godt kan være noen forfattere som driver med det. Det jeg har valgt å kritisere, er snarere faren for at betalingsforlagene lurer forfatterspirer til å tro at det er et likeverdig alternativ å gi ut hos dem hvis man blir refusert av Aschehoug og Gyldendal, for "J.K. Rowling ble refusert 10.000 ganger". Implisitt: "Du kan være den neste J.K. Rowling, så ikke la deg hindre av de dumme forlagene som ikke vil ha boka di - kom til oss!" Det er dette jeg vil advare mot. Dem som allerede har bestemt seg for at betalingsforlag er tingen for dem, ønsker jeg lykke til.

Hyggelig at du leste boken min, forresten! http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265896917000 mettebergsommann Thu, 11 Feb 2010 15:01:57 +0100 Molle: Kudos for lange svar i denne diskusjonen, rene innleggslengden. Dog, hvis du skal sammenligne det å gi ut bøker på betalingsforlag med stemmerettens historie i Norge, så må du i rettferdighetens navn sammeligne det med perioden da stemmeretten var knyttet til eiendom, altså da bare de med eiendom og formue fikk stemme. Å sammeligne med stemmerett for kvinner, blir litt ... rørete.

Men det er et svært underordnet poeng. Du er er overbevist om at friheten til å kjøpe seg en utgivelse som ikke har gjennomgått noen kvalitetssikring, er et uhyre gode for hele samfunnet. Jeg mener det heller er et gode for den enkeltes ambisjoner, at det fyller en funksjon for de som har et høyere ambisjonsnivå, enn det de har av reelt aspirasjonsnivå. Der jeg ser personlig realisering ved hjelp av underlødig litteratur, ser du en påkrevd samfunnstransformasjon ved hjelp av det samme. Nærmest etter oppskriften skriv dårlig og redd samfunnet som drukner i en uendelighet av dårlig formulerte (samt begrunnede) oppfatninger og historier.

Likevel, og all din oppsamlede patos litt til side, du står fritt til å gi ut så mange barnebøker, romaner, bygdeskildringer og lokalhistoriske verk som du har råd til, for min del.

Men jeg håper at det er greit at noen ikke mener at du er en forfatter på linje med andre forfattere av den grunn, eller at du redder samfunnet ved å gjøre det.

Dette er en tematikk som har vært oppe til behandling her før, men den saklige måten du har fremført ditt engasjement på (som virker dypfølt), har gjort det oppfriskende å diskutere betalingsforleggeri gang til. Du skal ha takk for det, og lykke til med boka di. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265881662000 molle Thu, 11 Feb 2010 10:47:42 +0100 Sirenia. Beklager virkelig å måtte dra deg inn i denne søla, men følte at jeg måtte sitere Eggens replikk ordrett. Skal ikke gjenta seg :-)

Takker også for opplysende kommentar/støtte og at noen har sett tegninga for lenge siden. Begynte å bli litt ensomt her :-)

Sylgrei. Igjen et godt innlegg/kommentar. Enig med deg. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265841471000 Sirenia Wed, 10 Feb 2010 23:37:51 +0100 molle. Ikke bland meg bort i dette da...ler..dette har jeg ikke noe med. Men jeg ser det samme som du av både nærmest sitater og retorikk.

Jeg vet godt at pidestaller setter både vi og forfattere seg selv på, hvis vi ønsker så.

En av dem er du i konflikt med nå, rømt fra LB, pga meg? Oregano er en hun og har det som sin nidkjære oppgave å forsvare sine egne angrep og sin egen opphøyde profesjon/posisjon.

http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265841397000 sylgrei Wed, 10 Feb 2010 23:36:37 +0100 Takk for engasjementet! Jeg kan ikke kommentere alt, men vil ta for meg det jeg mener er viktigst. For å gjenta meg selv; vi er inne i en helt ny tidsalder hva ytringsfrihet angår. Ytringsfrihet er den enkeltes rett til å meddele sine tanker, meninger og ideer i det offentlige rom. Ytringsfrihet har ikke noe med litterær kvalitet å gjøre. Derfor har jeg ikke vært inne på det. Jeg mener at betalingsforlag samt den digitale verden innebærer en demokratisering av ytringsfriheten. Selvsagt er det noen som ikke har økonomi til å gi ut bok på betalingsforlag, men det er ikke alle som har ønske om det heller. En tanke, mening eller ide kan ytres gjennom tekst og bilder. Da kan man snakke om litterær og kunstnerisk kvalitet. Men det var ikke dette jeg ville dele mine betraktinger om.

Jeg ville frem til at vi får et større mangfold gjennom at noen bøker blir utgitt på betalingsforlag. Sannsynligvis bøker som ikke ville blitt utgitt av ”ekte” forlag av forskjellige grunner, også fordi kvaliteten ikke alltid holder mål. Men hva gjør det? Akkurat som skribentene skriver forskjellig, har leserne forskjellige smakspreferanser når det gjelder bøker. Jeg kom over Landgaards bok, ”Herrer i åndenes rike” ved en tilfeldighet. Jeg hadde ikke hørt noe om verken han eller denne utgivelsen i media, og bokas innhold interesserte meg. Derfor kjøpte jeg den og leste den. Men jeg antar at mange ikke ville være interessert i å lese denne eller lignende bøker. Kanskje er det chiclitt som er spennende lesning, underholdningsromaner, historiske romaner, eller kanskje leser man kun bøker som handler om spesielle interesser; hagebøker, bøker om mat eller båter. Kanskje liker man å lese bøker av lokal verdi, enten det er sakprosa eller skjønnlitteratur.

Det jeg ville frem til da jeg skrev om bøker med handling fra byen kontra handling fra min egen lille hjemby, eller bygda, som Landgaard kaller den, var at uansett om det blir skrevet en prisbelønt roman fra min hjemby, intet ville gledet meg mer, eller om det blir utgitt en roman med handling fra min hjemby utgitt på betalingsforlag, så ville det betydd noe for meg å lese den selv om den skulle ha mangler kvalitetsmessig, nettopp fordi jeg finner glede av å lese om mitt lokalmiljø. Om bygda er skildret aldri så mye i norsk litteratur (det vet jeg også), så betyr ikke det at det har relevans til min hjemby. Det er også klart at en by som Oslo, med mange innbyggere og rikt kulturliv, vil fostre opp flere forfattere enn en småby hvor som helst i landet, noe annet ville vært bemerkelsesverdig. Det er derfor mindre sannsynlig at det kommer en skjønnlitterær bok med miljø fra min hjemby enn fra Oslo. Det finnes heldigvis både skjønnlitteratur og sakprosa fra min hjemby, og jeg setter pris på denne litteraturen uansett litterær kvalitet eller ei. Det betyr mye for meg. Og det at en bok betyr noe for noen, må da i seg selv være en kvalitet ved en bok. Jeg leser mye forskjellig. Jeg har dessverre ikke lest så mange underholdningsromaner, men i høst leste jeg ”Glassblåseren fra Murano” av Marina Fiorato fordi handlingen foregikk i et glassblåsermiljø, noe som interesserer meg. Det jeg vil frem til er at man kan ha mange forskjellige grunner til å lese en bok eller ikke. På mitt betalingsforlag er det utgitt en bok om en FN-soldats opphold i Midtøsten og Bosnia. Jeg tror mange som har vært der i samme ærend setter pris på å lese om kollegers erfaringer. Kanskje er det utgitt bøker om dette på ”ekte” forlag også, det vet jeg ikke, men jeg er ikke militær og vet ikke hvilken bok jeg hadde valgt hvis jeg fikk velge mellom ulike typer bøker om dette emnet. Kanskje hadde den fra betalingsforlaget vært mest interessant for meg?

Da det ble allmenn stemmerett for menn, og senere for kvinner, var det mange som strittet mot dette, fordi man var redd for samfunnsendringene som følge av at allmuen og kvinner skulle kunne påvirke samfunnet. De var ikke kompetente nok til å stemmee ifølge de som allerede hadde stemmerett. Kanskje ville overklassen miste sine privilegier? Jeg sammenligner dette med den latterliggjøringen jeg finner her hvis en ønsker å bruke den publiseringsretten man har for å skape større variasjon av bøker. Gir man ut bok på betalingsforlag skal man latterliggjøres eller tvinges til taushet gjennom latterliggjøring. Eller det insinueres at bøkene fra betalingsforlag sannsynligvis mangler litterære kvaliteter og derfor ikke har rett til å komme ut til publikum. Det er hersketeknikker som enkelte med makt har brukt for å trykke ned mennesker som ikke har maktposisjon. Jeg lurte lenge på om jeg skulle skrive på Forfatterbloggen på grunn av dette. Jeg har lest tidligere debatt om betalingsforlag. Men hvorfor skulle jeg la meg kue? Jeg fant ut at nettopp derfor vil jeg skrive her. Jeg hadde heller ikke lyst til å skrive helt anonymt - da hadde det vært vanskeligere å fronte saker jeg brenner for.

Jeg jobber og betaler skatt. Er det ikke min rett som et fritt menneske i et demokrati å kunne utgi en bok som forteller en historie jeg ønsker at flere skulle kunne ta del i? Jeg er mor og tante. Er det ikke min rett å si fra om at jeg mener det ikke satses nok på barnelitteratur fra norske forlag og at massemedia og bokhandlere ikke gjør nok for å meddele informasjon om de bøkene som allerede finnes?

”Ble du refusert, eller?” Er ikke det også en hersketeknikk? Jeg har i tidligere innlegg skrevet mer om min vei frem til barnebokutgivelsen. Men om forlagene skrev til meg: ”Takk for at vi fikk lese ditt manus og lykke til videre!” eller om de skrev: ” Ditt manus har kvaliteter, og vi kunne ha jobbet med det med tanke på utgivelse, men det passer dessverre ikke inn i vår profil,” eller: ”Vi takker for at vi fikk lese ditt manus. Vi synes det er en god fortelling, men vi har for tiden ikke kapasitet eller økonomi til en bildebokutgivelse og håper vi kan komme tilbake til det senere.” Hva har mine refusjonsbrev å si når det gjelder mitt anliggende; betalingsforlag kan virke demokratiserende for ytringsfriheten.

Hvis jeg hadde likt det aktuelle forlagets profil på bildebøker, så hadde jeg ikke hatt noe å klage over når det gjelder bøker for de yngste barna. Men i ettertid ser jeg at det var liten vits i å sende manuset til det forlaget når jeg selv ønsker at bildebøker for de yngste skal være annerledes. Man lærer hele veien. Hvem skal sette sitt preg på barnebøkene? Er det forlagene som bestemmer at de vil gi ut bildebøker som handler om hverdagsrealisme og at de skal være minimalistisk illustrerte? Eller er det barnebokforfatterne som ønsker å skrive slik og helst ser at illustrasjonene skal ha en mindre fremtredende plass? Ofte finner jeg mer eksperimentelle bildebøker i en kasse i bokhandelen hvor det står: ”Nedsatt 70 %.” Det er tydeligvis ikke mange som kjøper disse bøkene. Og hvor eksperimentell skal en barnebok være? Jeg tror ikke min barnebok er mye bedre enn mange andre. Jeg tror ikke den er verre heller. Men den representerer noe annet enn flertallet av bildebøker jeg har kommet over, og det er mitt mål med skrivingen, å representere noe annet enn det som er trenden nå.

Som nevnt tidligere har jeg i noen år før utgivelsen lett etter bildebøker til mine små nieser – bøker de kan like og som jeg kan stå inne for selv. Jeg har snakket med andre tanter, mødre og bestemødre som har gjort det samme og som har syntes det har vært vanskelig å finne nye, gode bildebøker for de yngste. Det er min bakgrunn for å skrive barnebøker. Jeg har en helt vanlig lærerlønn som jeg klarer meg greit på, så jeg er ikke opptatt av å skrive for å tjene store penger, men håper at skrivingen skal gå i balanse rent økonomisk. Hvis jeg skal skrive mer og utgi bøker på betalingsforlag, bør jeg helst tjene inn det jeg betaler. Landgaard skriver at rørleggere får betalt for alt arbeid – ja, kanskje er håndverkerne en av de gruppene som får betalt for alt arbeid de gjør, og ingen forventer heller at de skal gjøre noe gratis. Men det er mange yrkesgrupper som ikke får betalt for alt arbeid og hvor det faktisk forventes at en gjør noe gratis. Min yrkesgruppe, lærerne, får ikke betalt for alt arbeidet, kanskje fordi vi har vært for idealistiske. Mange i næringslivet får ikke betalt for alt arbeidet fordi det forventes at en gjør litt mer enn påkrevd hvis karrieren skal skyte fart. Når det gjelder forfattere ser jeg at det å skrive uten å få betalt kan tjene to saker; på den ene side får man profilert seg, noe som igjen kan ha en markedsføringsmessig verdi. På den andre siden har man større mulighet til å være med på å påvirke utviklingen i samfunnet kulturelt og politisk, man kan sette dagsorden for saker man er opptatt av hvis for eksempel aviser ber deg som forfatter skrive en kronikk eller annen artikkel. Ukjente mennesker slipper ikke så lett til i mediene med sine synspunkter.

Forfatterrollen har jo historisk vært en rolle for en som står litt utenfor, en som ser samfunnet og dets strukturer utenfra, en som kan analysere samfunnet fra andre vinkler enn den politiske og økonomiske. Hvis en skal ta betalt for alt en skriver, gir en kanskje fra seg denne posisjonen. For hvem vil betale for synspunkter som kanskje går på tvers av det som er økonomisk interessant? Da ender kanskje forfatteren også opp med å bli en marionett i det økonomiske og politiske spill? Det ville være synd.
http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265834467000 molle Wed, 10 Feb 2010 21:41:07 +0100 Jeg hadde virkelig gitt meg nå, men MÅ bare komme med EN ting til (beklager sylgrei) Leste litt i Litteraturbloggen og koste meg med kommentarer da noe kjent dukket opp. Dette er en kommentar fra Torbjørn Eggen som oregano rett og slett har kopiert og sendt til meg. Klarer ikke å formulere selv? Dette er for dårlig. Se kommentar fra oregano lenger opp her og dette er Eggens:

Torgrim Eggen 30/01 14:55

Problemet, Sirenia, er at denne «opphøyde litterære pidestallen» kun eksisterer i ditt eget hode. I hvert fall ikke i mitt. Jeg blir revet ned hver eneste dag av dette yrket, som er så ufattelig vanskelig å gjennomføre og å leve av, og hvor det ofte bare vanker bjeffing, misunnelse og mistenkeliggjøring tilbake http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265825339000 mettebergsommann Wed, 10 Feb 2010 19:08:59 +0100 Enig med deg, oregano, personangrepene mot deg over her virker som en abrupt form for surrealisme i denne sammenhengen. Men du får bare ta til deg at du skaper engasjement, at ditt fokus på litteratur, liv og læring, er såpass provoserende for noen. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265825147000 molle Wed, 10 Feb 2010 19:05:47 +0100 Der fikk du siste ordet. Fornøyd nå? Jeg gir opp, he he. Over og ut fra min side. Hvil deg nå, oregano... http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265824115000 oregano Wed, 10 Feb 2010 18:48:35 +0100 Slik du leser og skriver her, molle, framstår du som svært personfokusert. Følgelig blir ditt sakelighetsnivå deretter. Råd: Les om igjen denne tråden og prøv å forstå at den handlar verken om deg eller meg. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265806150000 molle Wed, 10 Feb 2010 13:49:10 +0100 Javel, så det er derfor du bjeffer?
Det er vel ingen som bestrider at forfatteryrket er både vanskelig og tidkrevende, det har jeg full respekt for.
Samtidig ser jeg at du etterspør saklighet og i den forbindelse registerer jeg at de fleste kommentarer fra deg her inne både er syrlige, sarkastiske og til tider full av f...
Hva med å gå foran med et godt eksempel?

Tilslutt vil jeg beklage overfor "sylgrei" at dette kommentarfeltet blir brukt til denne (tilsynelatende) meningsløse replikkveksling (mitt er jo stengt, må vite). Hennes flotte innlegg fortjener mer enn som så. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265795140000 oregano Wed, 10 Feb 2010 10:45:40 +0100 Problemet,molle, er at ingen profesjonelle forfattere jeg kjenner setter seg på sin høye hest og hoverer. Det er kun noe som eksisterer i ditt eget hode. Forfatterarbeid er tøft, og man kan bli revet ned hver eneste dag av dette yrket, som er så ufattelig vanskelig å gjennomføre og å leve av, og hvor det ofte bare vanker bjeffing, misunnelse og mistenkeliggjøring tilbake.

http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265756222000 molle Tue, 9 Feb 2010 23:57:02 +0100 Vel, jeg er faktisk alltid saklig til de som fortjener det og det gjør flesteparten, men det finnes noen som fortjener svar på tiltale... noen som kanskje bør gå i seg selv :-)
Når det gjelder demokratisering av ytringsfriheten etc. virker det som om vi er kommet dithen at vi på dette tidspunkt bare må erkjenne at det er best å bli enige om å være uenige om denne saken. Det er også en fin ting..Eller skal vi fortsette i det uendelige..? det kan vel bli litt drøyt. Tror vi har fått frem vårt synspunkt nå.. Ha en god natta, Oregano. Må køye jeg iallefall :-) http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265754953000 oregano Tue, 9 Feb 2010 23:35:53 +0100 Molle:

Hva med å svare sakelig på mettebergs kommentar overfor her? Kanskje det vil ta seg litt bedre ut enn nedrige personangrep? http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265749294000 molle Tue, 9 Feb 2010 22:01:34 +0100 Oregano: jeg må bare le igjen, he he :-)

Fant denne kommentaren fra deg her inne:

"Man blir sabla ned gang på gang fordi man ikke legger ut noe eget - det har jeg forsåvidt gjort mange ganger innbakt i kommentarer, men når Johnsen låner meg bloggen til å legge ut noe eget formelt sett, så er det galt også"

Stakkar, så du får ikke stukket inn kommentarer på en blogg, men skriver du innlegg selv, neida, det snakker vi da for fanden ikke om. Kom bare ikke her å kritisere den godeste Oregano, det er bare han som skal stikke, men ikke stå for hugg.. feig er et fint ord, synes du ikke. Jeg ler igjen..
http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265717973000 Hagemann Tue, 9 Feb 2010 13:19:33 +0100 Hvilket fyrtårn av tålmodig pedagogikk de unge lærelystne (forløpig? bare forløpig) går glipp av i deg, Metteberg! http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265715756000 mettebergsommann Tue, 9 Feb 2010 12:42:36 +0100 Ingen som er tirra her, molle, man hører bare på en argumentasjon og svarer. At vi er i 2010 har jeg fått med meg, at vi lever i en individualisert tid, der en forkjælet generasjon skal få oppfylt sine drømmer okke som, har jeg også fått med meg. At ytringsfriheten hos oss, skulle være truet, eller stå under noe sterk form for press, sett i forhold til tidligere tider, eller resten av verden, er derimot nytt for meg. Folk ytrer seg som bare det, uten stans, og uten kvalitetssikring, og det er greit, det er opp til oss alle å navigere. Ser man en skjønnlitterærbok gitt ut på et betalingsforlag, så vet man hva som sannsynligvis er på ferde. Det KAN være noe annet, det KAN være en god bok, men det er gjerne et stykke forfengelighet som blir realisert på et eller annet plan.

Så kan vi jo splitte hår over om dette er store greier, dette har samfunnsmessig betydning, dette bærer ytringsfriheten på sine skuldre. Eller om det faktisk er en betydelig mindre sak, mer knyttet til visse personlige drømmer rundt om kring.

Og her er det ingen grunn til å moralisere. De som har penger nok, får kjøpt seg et produkt like legitimt som andre produkter til salgs, og de får kanskje oppfylt en drøm om å kalle seg forfatter, ha et celluloseprodukt i hylla som til forveksling ligner fullstendig på andre bøker sett fra utsida. De om det, og velbekomme.

Joda, Jo, det kan være legitimt å gi ut på betalingsforlag i noen tilfeller, lokalhistorie er et godt eksempel. Men også der finnes det kvalitetsforskjeller, og de beste lokalhistoriske verkene er gjerne de som har fått pengestøtte fra kommunen, og som har ansatt en profesjonell historiker (som beviselig kan skrive og derfor har fått jobben) til å skrive dem. Men også andre lokalhistoriskebøker kan være viktige, fordi de kan inneholde ny informasjon, uansett hvor dårlig de er strukturert eller skrevet. Lokalhistorikere leter, forsker og finner. Så lokalhistorie er et særtilfelle, og veldig veldig forskjellig fra feks skjønnlitteratur i denne sammenhengen. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265671165000 oregano Tue, 9 Feb 2010 00:19:25 +0100 Er det noen som hoverer da?
Men det er ialle fall noen som nekter folk å kommentere innleggene sine, ser jeg. Skal det liksom være til ære for "demokratiseringen av ytringsfriheten"? http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265668052000 molle Mon, 8 Feb 2010 23:27:32 +0100 He he, tirra visst noen. Liker å sette ting på spissen. Kast skylappene en liten stund og innse at vi er kommet til 2010. Selv har jeg ikke gitt ut bok på betalingsforlag, men det må da være opp til hver enkelt om man ønsker å gjøre dette. Er det ikke opp til leseren å bestemme hva han/hun liker Siden jeg er så glad i sitater siterer jeg nok en gang "sylgrei":

"Forlagenes og avisenes monopol er i ferd med å løses opp. Jeg tror det er viktig å ta denne samfunnsendringen inn over seg og ikke hovere over at man er ”ekte” forfatter fra ”ekte” forlag. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen av det jeg vil kalle demokratiseringen av det skrevne ord, av ytringsfriheten"
Ønsker dere en fin uke :-)


http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265662231000 Jo Mon, 8 Feb 2010 21:50:31 +0100 Å betale for å få trykt opp bøker kan i alle fall være legitimt i noen tilfeller. For eksempel kan man se for seg en lokalhistoriker som trykker opp bøker om hjembygda, slik at det lokale hotellet kan selge bøkene til turister. En vinn-vinn-vinn-situasjon for lokalhistorikeren, hotellet og turistene. Et annet eksempel kan være å trykke opp lærebøker i forbindelse med kursvirksomhet i tilfeller hvor det ikke finnes tilgjengelige lærebøker fra før. Men hvis man har ambisjoner om å bli fulltidsforfatter, ser jeg imidlertid for meg at en utgivelse på et tradisjonelt forlag er veien å gå.

http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265651009000 mettebergsommann Mon, 8 Feb 2010 18:43:29 +0100 Vel, molle, hvis det store forlaget har en forlagsredaktør som ikke kan stoffet, men likevel vil presse gjennom at det skal skrives "journalistisk", noe som passer svært dårlig i de fleste sakprosabøker, så kan det være greit å finne på noe annet enn å gi ut akkurat den boka, på akkurat det forlaget.

Men, sånn i ærlighetens navn, er det ikke eksempelet her som er et stykke unna virkeligheten? Det finnes da plenty av gode forlag for nettopp sakprosa her til lands, og de gir nettopp ut ganske smale ting. Poenget er uansett at ethvert manuskript burde gjennomgå en form for kvalitetssikring, og at man bør kunne evne å lytte til råd fra kyndige lesere før utgivelse, at det ikke bare er pengene, men også kvaliteten som sikrer at en bok kommer ut.

Og en ting kan du stole på, hvis forlagsredaktøren i det store forlaget ikke kan noe om stoffet (de hyrer da inn konsulenter forøvrig), så kan de som jobber i et vanityforlag ingenting.

Jeg tror nok det hører med til sjeldenhetene at de som har funnet opp tekstlig krutt blir refusert, mens de som ikke kan skrive godt nok, de som ikke kommuniserer god nok leserne, som gjør feil eller er uinteressante, de blir refusert ustanselig, og det er derfor vi har fått denne nye forlagsbransjen.

For min del må folk like gjerne kjøpe seg en bokutgivelse som de kjøper seg et nytt kjøkken, men jeg forbeholder meg retten til å være akkurat like lite interessert i begge deler. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265644651000 molle Mon, 8 Feb 2010 16:57:31 +0100 Slutter meg til replikk fra lignende diskusjon:

Den norske litterære klubben kan virke temmelig eksentrisk og til tider direkte åndsfattig, særlig når det gjelder sakprosa for et smalere publikum. Hvem gidder å drasse på et stort forlag når man kan bestille alle tjenester etter behov og slippe å skrive bok "sammen med" en forlagsredaktør som ikke kan stoffet, men som tror at alt mellom himmel og jord må være så journalistisk for å selge. Vi for vår del er møkklei denne journalismen og leser heller ikke den typen bøker. På et internettforlag får man en grei oversikt over utgifter og inntekter, der har man full kontroll og alle rettigheter, man velger formater og kan f eks enkelt gjøre om en bok til lydbok eller eBook. Problemet kan være å få noen til å anmelde den, men også der handler det gjerne mer om å finne relevant kompetanse enn om noe annet http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265618722000 mary Mon, 8 Feb 2010 09:45:22 +0100 Vel. Spørsmålet er vel dette, eller disse; mener man at det er forskjell på kvalitet og mangel på kvalitet innen litteraturen? Mener man at mange anerkjente forlag har kapasitet til å vurdere dette? Dersom man svarer ja på disse spørsmålene (ubetinget kan svaret nok aldri bli, forlagsredaktører kan også ta feil), vil man kanskje være tilbakeholden med å publisere noe som er refusert av disse. Jeg ville tenke sånn om mine tekster, i alle fall. Det er mulig noen ville like dem likevel, men jeg ønsker ikke å få mine skriverier ut til folket for enhver pris, dersom det går på bekostning av kvaliteten.

Jeg har ikke lest barneboka di, så jeg sier ikke dette som en kritikk av den, men som en generell bemerkning.

Når det gjelder Mira Craig er hun nok en dame med bein i nesa og underholdningsverdi. Fin å se på, og kul stemme. Men musikken? Vel. Jeg kan i alle fall spare meg;). Litt flåsete sagt.

Når det gjelder forholdet mellom by og bygd i litteraturen, finnes det vel knapt det land i verden som har litteratur som skildrer landsbygda og outsiderne i like stor grad som i Norge. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265600894000 Landgaard Mon, 8 Feb 2010 04:48:14 +0100 Sylgrei skrev: "- selvsagt skal man tjene penger på en jobb, men er ikke det å forflate forfatterrollen litt? Har ikke forfattere større engasjement?"

Nja. Dette er en komplisert diskusjon som man kan betrakte på mange måter. La oss for eksempel bytte ut forfatter med rørlegger:

"- selvsagt skal man tjene penger på en jobb, men er ikke det å forflate rørleggerrollen litt? Har ikke rørleggere større engasjement?"

Og folk vil trekke på smilebåndet, for det er fullt ut akseptert at rørleggere skal tjene på sin jobb.

Men så kan man innvende at det handler om kultur her? Javel, så bytt ut forfatter med forlagsredaktør. Det blir like humringsverdig.

Tendensen er nok litt slik mange steder i kulturlivet at forfattere ikke skal ha betalt for det de skriver. Flere tidsskrifter drives på den måten. De betaler ingenting til skribentene, og det forventes at disse er fornøyd med å få tekstene sine på trykk.

På én måte er dette forståelig. Det finnes nesten ikke penger i kulturlivet. Skal det skje noe, må det skje etter idealistiske prinsipper. Alle trenger en rørlegger iblant, men ingen trenger alle dem som absolutt vil skrive.

Men selv om du er forfatter eller rørlegger, så må du betale regninger. Og for en såkalt profesjonell forfatter er hensikten med å skrive OGSÅ at man skal dekke regningene sine. Da er neppe betalingsforlag veien å gå; der får du nemlig en ekstra regning å betale.

Hvis det er det idealistiske aspektet som er viktigst, hvis man for eksempel har nok penger til å leve av, men synes minoritetsbarn har for få barnebøker å velge mellom, så er sikkert et betalingsforlag en mulighet, rent økonomisk sett, men hva med det litterære? Jeg opplever ikke at du berører dette aspektet i det hele tatt. Har du prøvd deg på ekte forlag, men blitt refusert? For saken er nemlig at det som blir refusert, trenger ikke nødvendigvis å være "smalt" eller "annerledes"; det kan like gjerne være dårlig. Med et betalingsforlag har man ofte bare seg selv å stole på, og ikke engang erfarne forfattere pleier å gjøre det: de vet hvor viktig det er å ha en redaktør som i likhet med forfatteren selv vil gjøre boken best mulig.

Jeg er heller ikke helt med på forestillingen om at et lite bygdemiljø kun kan skildres i en roman utgitt på betalingsforlag, for de ekte forlagene tar bare romaner som omhandler Oslo. Skriver man godt nok, blir bygdemiljøet universelt relevant, enten leseren er fra Toten, Moskva eller Honolulu. http://www.forfatterbloggen.no/roller/sylgrei/entry/demokratiseringen_av_ytringsfriheten#comment-1265586654000 sylgrei Mon, 8 Feb 2010 00:50:54 +0100 Men forfatterne er jo sikret royalties når Norsk kulturråd kjøper inn 1000/1500 eksemplarer av en bok (vet ikke eksakt antallet) selv om bøkene fordeles på bibliotekene. Da er jo forfatterne sikret et minstesalg. Som sagt, jeg synes det er bra at vi har denne ordningen slik at de ikke-kommersielle bøkene når ut til folk.