Symmetri


Kosmiske tilfeldigheter

 
torsdag apr 03, 2008

Fotografiet som tekst - Roland Barthes


For å supplere den nye bloggen «Horror vácui» sin kunstneriske ferd på sykkel i København - vil jeg følge opp med litt «teori» om emnene Horror skriver om.




Roland Barthes modell for analyse av fotografier


Før du leser videre. Ta en titt på bildet under.

Dorothea Lange - «Migrant Mother»




Dette er en forenklet analysemodell basert på Roland Barthes for å analysere Dorothea Langes berømte fotografi: Migrant Mother.

Dorothea Lange var en av FSA fotografene og hennes fotografi «Migrant Mother» fra 1936 står i dag frem som et av verdens fremste fotografiske ikoner. Motivet av den fattige moren omgitt av tre av hennes totalt syv barn er verdens mest reproduserte fotografi (Wells 2002: 35). Bildet autentifiserer personene på bildet, de og situasjonen de befinner seg i er ekte.

Fotografiet som tekst

«Migrant Mother» kan leses som tekst med utgangspunkt i Roland Barthes begreper som presenteres i boken «Det lyse rommet - tanker om fotografi» (Pax 2001).

Roland Barthes opererer med en rekke begreper som danner grunnlag for å analysere fotografiet som tekst. Som grunnlag for analysen har de «formelle» begrepene:

Operator:
Fotografen Dorothea Lange

Spektrum:
Scenen - fotografiet/objektet - Fotografiet av Migrant Mother i svart/hvitt

Spectator:
Betrakteren - vi som ser på bildet

Deretter kommer han inn på selve "teksten vi kan lese" i fotografiet.

Studium

Begrepet studium er for betrakteren passiv respons, som i første omgang ikke betyr studie men konsentrasjon om bildet, sans for noe, en oppmerksomhet som ikke er skjerpet.  En nærmest overfladisk betraktning av bildet med en «tillært» formening om innholdet i bildet. Migrant Mother er et trist bilde hvor moren er omgitt av tre barn.

Punctum

Begrepet punctum viser til en detalj i bildet som tilrekker vår oppmerksomhet. I dette tilfellet er det først ansiktet til moren som er det dominerende. Ansiktet og øynene er ikke i kontakt med betrakteren. Hun tar seg til haken og ser ut i «intet».

Når vi nå ser nærmere på bildet legger vi merke til barna med ryggen mot betrakteren og barnet som sover i morens fang. Deretter ser vi på klærne som virker gammeldags og fattigslie.

Barthes gir rom for en rekke punktum som etterfølger hverandre og danner grunnlaget for å videre kunne lese «historien/teksten» i bildet.

Denotasjon

Begrepet denotasjon er den presise og nøytrale beskrivende av bildet. Det vil si sannheten om hva vi ser. Vi ser her en kvinne som sitter med sin høyre hånd opp til haken, på fanget hennes ligger det et sovende barn. Til venstre i bildet står det et barn som har ryggen vendt mot betrakteren og ut av venstre bildekant. Til venstre for henne «henger» det et annet barn med armene over hennes skuldre, også dette barnet vender betrakteren ryggen og ut av høyre billedkant.

Konnotasjon

Betydningen om hva vi ser. Felles eller private biforestillinger som måtte knytte seg til dens denotasjon. Det vi ser her er en mor og hennes barn, hun ser tom, og bekymret ut i «intet» omslynget av sine barn.

Air

Noe moralsk, noe som på et mystisk vis får en livsverdi til å avspeile seg i ansiktet. Bildet gir inntrykk på betrakteren, man kan nesten ikke unngå å stoppe opp å se nøye på bildet og danne seg sin egen historie i bildet. Fotografiet fremstår overhodet ikke frem som likegyldig, det fester seg, vi blir nysgjerrige og vil vite mer.

Dette er kun en kort innføring. For å fordype deg ytterligere kan jeg anbefale boken (som denne teksten er basert på) "Det lyse rommet" av Roland Barthes utgitt av PAX.
Kilde: Karl Henrik Lundh

Kommentarer:

Takk for flott innføring i bilde som tekst.

En trenger ikke særlig frodig fantasi for å tolke bildet. Et svært talende bilde må jeg si. Men tross fattigdom, moren stolt og med verdighet. De bortvendte barna? Tja..

Skrevet av Sirenia , 21:34, torsdag 3. april 2008 #

Sigur
denne modellen å analysere på kjenner jeg ikke til. Den vil jeg absolutt sjekke ut. Brit Paulsen gir i Formidling av kunst en god nok grunn for å lære analyse ¿For å kunne ha glede av å se på kunst, må man trene seg opp til å være mottaker for den form og det innhold som kunsten uttrykker seg i¿ (Paulsen 2000 s.40)


Kjenner igjen noen av momentene. For eksempel minner Denotasjon meg mye om det vi kaller for det pre- ikonografiske nivået. Punctum er kanskje tilnærmet der vi havner i etterkant av formanalysen (Blir ikke det også gjort på fotografier?).

Tusen takk. Likte dette veldig;)
:)
Monja

Skrevet av Monja , 22:04, torsdag 3. april 2008 #

Et interessant innlegg som kanskje får meg til å lese "Det lyse rommet". Boka til Barthes står på hylla, jeg har bladd opp i den noen ganger, men har aldri lest den.

Skrevet av jarecky , 22:15, torsdag 3. april 2008 #

Roland Barthes er i virkeligheten et av få eksempler på det Johan Tønnesson (bokaktuell professor i sakprosa) drømmer om - sakprosa blir kunst; tekster om litteratur og andre emner blir selv litteratur.

Skrevet av Hagemann , 22:36, torsdag 3. april 2008 #

Interessant Hagemann. Jeg drømmer med ham. :)

Ta et kapittel om gangen noen uker - ved siden av det andre du leser Jarecky. Den inspirerer!

Takk selv.

Jeg kjenner heller ikke til så mange av de andre analysemodellene - men har alltid likt Barthes sin måte å se tingene på, da blir det på en finurlig måte til ditt eget uten å tenke for strukturert. Samtidig som jeg kan være enig med Brit Paulsen - prøver jeg å glemme slike tanker første gangen jeg ser et bilde.

Det er den umiddelbare ferden over dette bildet som fenger meg. Sirenia, takk for god ord.

Skrevet av Sigur , 00:43, fredag 4. april 2008 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Symmetri