går fra sinn til sinn.

En gang i tiden satt menneskene i ring og trommet seg i ekstase. De reiste til steder hvor rommet opphørte og tiden forsvant. Menneskenes transe førte dem til steder hvor det var flere mennesker enn de noensinne kunne forestille seg.  Redselen senket seg.
- Er det fremtiden, spurte den ene.
- Hysj, sa den andre.
- Nå kommer den igjen, sa en tredje.
- Hva da?
- Gnisten, kjenner du den ikke?
- Nei?
- Gnisten av fremtiden...langt der fremme...
Sjamanen stoppet å tromme. Ilden flammet mot øynene som åpnet seg. Menneskene kikket på hverandre, forundret og lettet tilbake rundt bålet igjen.  Kveldsguden kom frem bak skyene og lyste opp ansiktet på sjamamen:
- Urkreftene, talte til meg gjennom en fortelling fra tiden langt der fremme, sa han og smilte. Sjamanen la trommen ned på det duggvåte gresset og ildskriften tegnet kroppene deres i rødgule farger.
- Det var som om en av mine etterkommere ville si meg noe, om døden til noe eller noen, i en verden jeg ikke kan fortelle med ord, men millioner av lys skinte opp og så ble alt plutselig mørkt. Det var den mest fantastiske ting i verden...

Men ingen forstod.

Posted at 11:25PM nov 25, 2007 by Sigur in Diverse  |  Kommentarer[2]