Plutselig kommer et lystig sinn ut av buskene...

- Litt av en entrè - velkommen i sirkelen! Sett deg ned.
- Takk, takk, det var ikke meningen å gjøre så mye ut av meg, burde vel som vanlig tatt det litt roligere, men jeg klarte ikke å la være. Hva driver dere med?
- Jeg vært har akkurat vært på ukens reise i det hinsidige og nå sitter vi og prøver å summe oss etter synene mine. Hva med litt mat? spurte sjamanen og lot blikket vandre rundt bålet.
Den ene reiste seg, rettet på skjørtet og gikk mot skinnfellene. Resten av menneskene strekte hendene mot varmen fra bålet. Ansiktene deres ulmet og de så mot mannen som kledde på seg igjen og satt seg ned ved siden av sjamanen.
- Ja, så hva hadde det hinsidige å fortelle deg denne gangen da?
- Jeg besøkte et sted jeg aldri har vært før, bakom stjernene. Menneskene jeg så var ensomme og det lyste opp millioner av lys rundt dem, men også i hendene deres. De snakket et annet språk. Jeg var på ville veier, litt for langt vekke... Tanken har ingen mulighet til å fatte den fulle betydning over den brusende strømmen som tiden er, en elv i evighetens kretsløp. Det var ikke noe lystig syn...
- Uff, vi får inderlig håpe sjamanen tar feil, hvisket det ene mennesket til det andre og kikket mot hendene som gav den fremmede ferskt kaldt kjøtt.
Mannen rev av et stykke og tygget det seige kjøttet.
- Det var da voldsomt som bålet flafret, sa han.
Menneskene hvisket til hverandre.
- Hvor er han fra? Et slikt ord har jeg ikke hørt før. Han må være fra en annen stamme. Det er han sjamanen så i synene sine!
Menneskene trakk med det samme knivene truende mot ham.
- Flafret? Det ordet vi aldri hørt før, sa den ene og reiste seg opp.
Mannen svelget unna, trakk pusten og smilte.
- Jeg mente flammet.  Man skal vel ikke snakke med mat i munnen.

Og slik ble den første manèren født.

Posted at 04:52PM nov 26, 2007 by Sigur in Diverse  |  Kommentarer[5]