Symmetri


Kosmiske tilfeldigheter

 
tirsdag mar 25, 2008

Quizmaster: Brenn bøker!

 Man kaster da ikke bøker, man brenner dem!

"Å brenne bøker er vakkert. Måten ilden tar sidene på - bretter dem opp og lar dem flafre, som bøker på stranden. Og til slutt hvordan de oppløses og blir til denne fine tynne asken. Har du forsøkt å ta i en brent bok noen gang? Du må løfte den forsiktig. Hvis ikke faller den sammen. Skjør kunnskap, skjør skrift, skjør hukommelse. En fin metafor. Jeg mener vi bør brenne bøker oftere.

Jeg hadde ikke noe ved å brenne i går. Den tok slutt. Derfor måtte jeg brenne bøker. Jeg har gjort det før, men det var nå det var nødvendig. Det gav meg en helt egen glede. Og jeg gjorde noen gode valg. Jeg brant Hamsun. Jeg brant Ibsen. Jeg brant hele det siste bindet av hans samlede verker. De elendige stykkene han skrev mot slutten, og diktene. De ubehjelpelige diktene "...før natten den sorte, og nu er hun borte". Herregud! Prøv. Det er godt. Det gjør godt. Brenn bøker. "

Ikke kast dem.

Utdraget er hentet fra en kommentar i går natt - men det var altså ikke mitt sitat.
Den er nemlig hentet fra en roman - en meg leseverdig roman må jeg få si. Jeg har sløyfet noen linjer, men denne hendelsen er sentral for resten av boken,

Og finurlig nok - så var den godeste Eggen (aka Quizmaster) allerede inne på noe i sin eminente kommentar nedenfor. (Noe som også gav boka en dypere betydning for meg nå i etterkant..:)

"Vel, Sigur ... jeg er godt innforstått med estetikken i dette. Men Heinrich Heine sa at et samfunn som brenner bøker, før eller senere vil komme til å brenne mennesker. Har du sett hvor lekkert de krøller seg? (etc.)"
- Eggen

Nok utenomsnakk:


Hva heter romanen og hvem har skrevet den?





Kommentarer:

Sigur
De som brenner bøker,er oppbrente i seg selv.

forøvrig er det en "nydelig" pervers handling som blir beskrevet først i sitatgjengivelsen her. tror det er skrevet med en stor grad av bisarr humor.Er vakkert skrevet og.Rett skal være rett.

Ikke brenn bøker..brenn telefonkataloger.
:)
jan-otto

Skrevet av jan-otto , 22:18, tirsdag 25. mars 2008 #

Enig med deg Jan Otto - den er virkelig vakkert skrevet, selv om det for meg er en nokså bisarr ting å gjøre.

Resirkulering - det er tingen! (det gjelder forøvrig også telefonkatalogen el hva med å slutte å trykke den?;)

MEN har du noen anelse hvem som har skrevet dette sitatet? Det er en virkelig god bok - som jeg tror vil falle i din smak...


Skrevet av Sigur , 22:33, tirsdag 25. mars 2008 #

Sigur
Nettopp. Det utenklige kan være vakkert om det blir framsatt på en god og lyrisk måte. Både pussig og tildels farlig. Adolf berhersket det foreks.(er kun på fornavn,tror det var noe Hitler etterpå,he he)

Telefonkataloger har fremdels to funksjoner:
1: mangel på toalettpapir
2: Ikke alle har tilgang på internett.
Forøvrig er det bortkastet og en skam.

Aner ikke om sitatet eller hvem som har skrevet..jepp...noen som vet??

Forøvrig, ha en fin kveld og takk for godt innlegg
:)
jan-otto

Skrevet av jan-otto , 22:50, tirsdag 25. mars 2008 #

Norsk. Nålevende. Mann.?

Skrevet av tobben , 22:51, tirsdag 25. mars 2008 #

Ja.

Skrevet av Sigur , 22:57, tirsdag 25. mars 2008 #

Sigur
Pinebenk. Shame on you.
:)
jan-otto

Skrevet av jan-otto , 23:04, tirsdag 25. mars 2008 #

Huff. Det var det ikke meningen Jan Otto.

Vel, hva mer kan jeg si om den?

Jo, han debuterte med denne boken.

Skrevet av Sigur , 23:17, tirsdag 25. mars 2008 #

Sigur
En ting er pinebenk..værre er en strekkbenk.
he he.
One day you get payback,no worry.
:)
jan-otto

Skrevet av jan-otto , 23:32, tirsdag 25. mars 2008 #

Jeg tror det er: Alle ting skinner (også brente bøker i den rette belysningen), skrevet av Mattis Øybø.

Skrevet av knuthjeltnessomslank , 11:10, onsdag 26. mars 2008 #

Knut, korrekt. En virkelig godbit av en roman - så aktuell, men samtidig tidløs på mange måter...

Romanen beveger seg elegant mellom to plan med forskjellig tid og persongalleri. Det ene er det ovenfor skisserte «action»-planet, samtidsplanet og de begivenhetene som utspiller seg her. Dramaturgien er thrilleraktig, med raske sceneskift og dirrende spenning under overflateidyllen. Parallelt fortelles en historie i retrospektiv om forholdet mellom Otto og gamlekjæresten Helle som nylig har tatt livet av seg. Det er her romanens ideer utvikler seg. Mye handler om glemselens opphav, om å være så lite til stede i nuet at små og store opplevelser hviskes bort etter kort tid. Her føres også diskusjonen om de «store» ideene mens Otto, Thomas og Helle tilbringer studiedagene i Berlin. Er det mer enn et etymologisk slektskap mellom «fascisme» og «fascinasjon»? Er det mulig å føle en estetisk nytelse ved å se bilder av ulykker og ondskap?
(og det var her Eggen traff så godt)

Mattis Øybø imponerer med en roman som appellerer til flere sider hos leseren. Hans referanser til Marinettis futuristiske manifest, til futuristmaleren Tullio Crali på den ene siden og til Prousts «På sporet av den tapte tid» på den andre, er intellektuelt utfordrende.

Anbefales herved på det sterkeste!

Skrevet av Sigur , 16:21, onsdag 26. mars 2008 #

Ja ja, så var den quizen over. Fort gjort når kloke hjerner kommer inn.

Skrevet av tobben , 23:47, onsdag 26. mars 2008 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Symmetri