og hans indre fikk føde...

- Storslagent har det nå hvertfall vært, takk for festen folkens.
Menneskene var misunnelige, men ryddet teppene rundt bålet og la seg i teltene for å sove. Sjamanen hadde invitert mannen inn i sitt telt.  Menneskene hørte sjamanen og den gamle mannen skrålet og lo. De irriterte seg på vei inn i drømmenes rike, men sov salig hele natten. Det ble fort stille i det andre teltet.

Sjamanen fyrte opp bålet og gav Samuel en skinnfelle. Plutselig tok sjamanen frem skinnflasken sin. I den hadde han komponert sin egen hellige drikk. Sjamanen spurte:
- Er du beredt på se verden slik den virkelig er?
- Slik den virkelig er? Nå skjønner jeg ikke. Snakker du om denne reisen med trommene dine til steder hvor millioner lys flammer?
- Nja. Det kan du kun oppnå om du har vært med på den første reise. Hvis du tar deg en god slurk av denne saften fra gudinnen vil de lukkede dørene foran øynene dine åpnes og verden vil oppleves slik den virkelig er, uendelig.
- Gudedrikker har aldri vært noe jeg har tro på dessverre.
- Du kan jo prøve.
Samuel ble usikker. Ristet på hodet. Tok i mot skinnflasken. Kikket nølende ned i det mørket hullet. Lukten var stram. Han tok seg en slurk og hostet ut halvparten.
- Jeg merker ingenting, det smakte jo mugg.
- La oss vente nå. La guden få virke i deg en stund.
Samuel la seg tilbake. Han merket han ble litt nummen i leddene, men avslappet og lettere euforisk. Sjamanen begynte å fortelle en av fortellingene han hadde hørt av bestefar som liten.
- Øynene våre er skapt for å se den verden vi trenger å se for å overleve, for å skille et dyr fra et tre eller en stein fra en fisk. Hvis vi hadde sett verden slik den virkelig så ut, ville vi aldri kunnet overleve. Vi hadde blitt så bergtatt og beundret lysets stråleglans inn i evigheten.
- Jeg skjønner fortsatt ikke hva du snakker om.
- La oss sette oss utenfor, se mot elven dere nede, sa sjamanen og ristet rolig i mannen som lå der med lukkede øyne....
Samuel reiste seg sakte opp, tok seg en slurk av det friske vannet og kikket mot baken på sjamanen på vei ut av åpningen. Han fulgte etter, krypende, spent på hva som ventet han. De satt seg skulder mot skulder foran de ulmende glørne. Da fikk sinnet hans føde og han tenkte på menneskene rundt bålet som ikke forstod tegne som sjamanen hadde sett på sin reise i det hinsidige...
- Nei, hvordan kunne de forstå??

Posted at 11:59PM nov 26, 2007 by Sigur in Diverse  |  Kommentarer[1]