Symmetri
Kosmiske tilfeldigheter
torsdag nov 29, 2007
Symmetri <-> Speil
Den første gnisten rundt bålet...
En gang i tiden, for lenge lenge siden, var det en planet, svevende ensomt i rommet. På mirakuløst vis hadde den liv, i mange mange forskjellige former, bevegende vesener og de elsket alle å se på himlene over dem, i perfekt harmonisk orden.
Før televisjonen og radioen eksisterte, før elektroniske bøker og internett noen gang kunne tenkes; ville familier samles rundt bålet, og de gamle fortalte folkehistorier og visdommen ble overført til de unge, og bevarte det i blodet til de selv ble gamle.
En gang i tiden, spurte et barn den gamle sjaman:
- Hva er den mest fantastiske tingen i verden?
Sjamanen svarte:
- At hver dag forsvinner en million sjeler inn i den hinsidige døden, og likevel tror ingen at de skal følge etter...
En gang i tiden satt menneskene i ring og trommet seg i ekstase. De reiste til steder hvor rommet opphørte og tiden forsvant. Menneskenes transe førte dem til steder hvor det var flere mennesker enn de noen gang kunne forestille seg. Redselen senket seg.
- Er det fremtiden, spurte den ene.
- Hysj, sa den andre.
- Nå kommer den igjen, sa en tredje.
- Hva da?
- Gnisten, kjenner du den ikke?
- Nei?
- Gnisten av fremtiden...langt der fremme...
Sjamanen stoppet å tromme og kikket fjernt mot skogen. Ilden flammet mot øynene som åpnet seg. Menneskene kikket på hverandre, forundret og lettet tilbake rundt bålet igjen. Kveldsguden kom frem bak skyene og lyste opp ansiktet på sjamamen:
- Urkreftene, talte til meg gjennom en fortelling fra tiden langt der fremme, sa han og smilte. Sjamanen la trommen ned på det duggvåte gresset og ilden flafret - det var som om en av mine etterkommere ville si meg noe, om døden til noe eller noen, i en verden jeg ikke kan fortelle med ord, men millioner av lys skinte opp og så ble alt plutselig mørkt. Det var den mest fantastiske ting i verden...En skikkelse viste seg.
Men ingen forstod.
Plutselig kommer et lystig sinn ut av buskene...
- Litt av en entrè - velkommen i sirkelen! Sett deg ned.
- Takk, takk, det var ikke meningen å gjøre så mye ut av meg, burde vel som vanlig tatt det litt roligere, men jeg klarte ikke å la være. Hva driver dere med?
- Jeg vært har akkurat vært på ukens reise i det hinsidige og nå sitter vi og prøver å summe oss etter synene mine. Hva med litt mat og klær? spurte sjamanen og lot blikket vandre rundt bålet.
Den ene reiste seg, rettet på skjørtet og gikk mot skinnfellene. Resten av menneskene strekte hendene mot varmen fra bålet. Ansiktene deres ulmet og de så mot mannen som kledde på seg og satt seg ned ved siden av sjamanen.
- Ja, så hva hadde det hinsidige å fortelle deg denne gangen da?
- Jeg besøkte et sted jeg aldri har vært før, bakom stjernene. Menneskene jeg så var ensomme og det lyste opp millioner av lys rundt dem, men også i hendene deres. De snakket et annet språk. Jeg var på ville veier, litt for langt vekke... Tanken har ingen mulighet til å fatte den fulle betydning over den brusende strømmen som tiden er, en elv i evighetens kretsløp. Det var ikke noe lystig syn...
- Uff, vi får inderlig håpe sjamanen tar feil, hvisket det ene mennesket til det andre og kikket mot hendene som gav den fremmede ferskt kaldt kjøtt.
Mannen rev av et stykke og tygget det seige kjøttet.
- Det var da voldsomt som bålet flafret, sa han.
Menneskene hvisket til hverandre.
- Hvor er han fra? Han må være fra en annen stamme. Et slikt ord har vi aldri hørt før, dessuten er han så ren og glatt som guddom. En ånd. Det er han sjamanen så i synene sine!
Menneskene trakk med det samme knivene truende mot ham.
- Flafret? Det ordet vi aldri hørt før, sa den ene og reiste seg opp.
Mannen svelget unna, trakk pusten og smilte.
- Jeg mente flammet. Man skal vel ikke snakke med mat i munnen.
Og slik ble den første manèren født.
og hans indre fikk føde...
- Storslagent har det nå hvertfall vært, takk for festen folkens.
Menneskene var misunnelige, men ryddet teppene rundt bålet og la seg i teltene for å sove. Sjamanen hadde invitert mannen inn i sitt telt. Menneskene hørte sjamanen og den merkelig mannen skrålet og lo. De irriterte seg på vei inn i drømmenes rike, men sov salig hele natten. Det ble fort stille i det andre teltet.
Sjamanen fyrte opp bålet og gav mannen en skinnfelle. Plutselig tok sjamanen frem skinnflasken sin. I den hadde han komponert sin egen hellige drikk. Sjamanen spurte:
- Er du beredt på se verden slik den virkelig er?
- Slik den virkelig er? Nå skjønner jeg ikke. Jeg føler ikke dette er virkelig en gang jeg... Snakker du om denne reisen med trommene dine til steder hvor millioner av lys flammer?
- Nja. Det kan du kun oppnå om du har vært med på den første reise. Hvis du tar deg en god slurk av denne saften fra gudinnen vil de lukkede dørene foran øynene dine åpnes og verden vil oppleves slik den virkelig er, uendelig.
- Gudedrikker har aldri vært noe jeg har tro på dessverre.
- Du kan jo prøve.
Mannens ble usikker. Ristet på hodet. Tok i mot skinnflasken. Kikket nølende ned i det mørket hullet. Lukten var stram. Han tok seg en slurk og hostet ut halvparten.
- Jeg merker ingenting, det smakte jo mugg.
- La oss vente nå. La guden få virke i deg en stund.
Mannen la seg tilbake. Han merket han ble litt nummen i leddene, men avslappet og lettere euforisk. Sjamanen begynte å fortelle en av fortellingene han hadde hørt av bestefar som liten.
- Øynene våre er skapt for å se den verden vi trenger å se for å overleve, for å skille et dyr fra et tre eller en stein fra en fisk. Hvis vi hadde sett verden slik den virkelig så ut, ville vi aldri kunnet overleve. Vi hadde blitt så bergtatt og beundret lysets stråleglans inn i evigheten.
- Jeg skjønner fortsatt ikke hva du snakker om.
- La oss sette oss utenfor, se mot elven dere nede, sa sjamanen og ristet rolig i mannen som lå der med lukkede øyne....
Mannen reiste seg sakte opp, tok seg en slurk av det friske vannet og kikket mot baken på sjamanen på vei ut av åpningen. Han fulgte etter, krypende, spent på hva som ventet han. De satt seg skulder mot skulder foran de ulmende glørne. Da fikk sinnet hans føde og han tenkte på menneskene rundt bålet som ikke forstod tegne som sjamanen hadde sett på sin reise i det hinsidige...
- Nei, hvordan kunne de forstå??
i lysets hemmeligheter...
Sjamanen sa:
" Samuel
Tiden er nå kommet, hvor du kan søke nye veier i virkeligheten
Dit jeg og din Samuel-rolle er ved å opphøre
Snart vil du se det Klare Lys
Du vil oppleve det i sin virkelighet - i den
Jeg-løse tilstand - hvor alle ting er som den rene,
skyfri himmel.
Og det nakne intellekt er som et gjennomsiktig tomrom uten
Omkrets eller sentrum -
Kjenn deg selv i dette øyeblikk og bli i denne tilstand.
Lyset er livets energi
Livets aldri svinnende flamme
En evigskiftende brusende strøm av farger kan innhylle din visjon.
Det er energiens uopphørlige omdannelse
Livets prosess
Frykt den ikke
Overgi deg til den
Ta del i den
Husk også:
Bak livets hvileløse flytende energistrøm ligger den endelige virkelighet -
Tomrommet
Stråleglansen
Bevegelsen er den livets ild hvorav vi alle kommer
Ta del i den
Den er en del av deg
Hinsides livets ild er tomrommets fredsfylte stillhet
Den rolige lykkesalighet hinsides alle dannelser
Tom rommet er ikke ingenting
Tomrommet er begynnelsen og enden i deg selv
Uberørt, skinnende, betagende og lykkesalig
Bevissthetens edelstein."
Dit jeg og din Samuel-rolle er ved å opphøre
Snart vil du se det Klare Lys
Du vil oppleve det i sin virkelighet - i den
Jeg-løse tilstand - hvor alle ting er som den rene,
skyfri himmel.
Og det nakne intellekt er som et gjennomsiktig tomrom uten
Omkrets eller sentrum -
Kjenn deg selv i dette øyeblikk og bli i denne tilstand.
Lyset er livets energi
Livets aldri svinnende flamme
En evigskiftende brusende strøm av farger kan innhylle din visjon.
Det er energiens uopphørlige omdannelse
Livets prosess
Frykt den ikke
Overgi deg til den
Ta del i den
Husk også:
Bak livets hvileløse flytende energistrøm ligger den endelige virkelighet -
Tomrommet
Stråleglansen
Bevegelsen er den livets ild hvorav vi alle kommer
Ta del i den
Den er en del av deg
Hinsides livets ild er tomrommets fredsfylte stillhet
Den rolige lykkesalighet hinsides alle dannelser
Tom rommet er ikke ingenting
Tomrommet er begynnelsen og enden i deg selv
Uberørt, skinnende, betagende og lykkesalig
Bevissthetens edelstein."
Samuel smilte. Han tenkte, ja, hvordan kunne de forstå? Nå befant han seg hinsides ordene og kun en fylde av kjærlighet gikk gjennom ham, han kjente seg sterkere og sterkere. Slik satt de og betraktet den nye verden av lys og Samuel fikk innsikter i livets gang og hyllet sjamanen som en Guddom.
Slik ble det første menneske en Gude-skikkelse og verden ville aldri bli den samme igjen.
fra visdomsmannens ord...
- Velkommen hit.
- Velkommen tilbake, tror jeg heller vi skal si.
- Tror du det? Hm. Vet ikke helt.
Diskusjonen gikk heftig mellom menneskene. Samuel kikket på dem der de lå i sine skinnfeller, trøtte og skitne, etter en god natts søvn. Sjamanen lå i sitt eget telt og snorket høylytt som alltid etter nattens reiser.
- Velkommen tilbake? Hva mener dere?
Samuel hadde ikke sovet på over et døgn, og kjente de paranoide nervene hans kle seg som en pels utpå den kalde kroppen hans. Menneskene var stumme. De bare kikket på hverandre.
- Dere feiltolker igjen! Det første hatet dere viste i går viser seg igjen, lærte dere ikke?
Den første manéren jeg lærte dere igår, forstod dere ikke hva jeg mente?
Mannen snudde seg brått i teltåpningen, pakket skinnet sitt og gikk sin vei inn i mørket, men glemte aldri visdomsmannens ord:
- Visdommens begynnelse er tvil. Tvilen stiller spørsmål. Når vi leter etter svaret, kommer vi nærmere sannheten. Når fortiden er død og fremtiden bare eksisterer i form av lengsler og frykt, hva så med øyeblikket, som vi ikke kan måle og heller ikke sende fra oss?
men lyset forsvant...
Visdomsmannen lå fortsatt i teltet og sov. Under frokosten diskuterte menneskene nattens syn rundt bålet.
- Hva kunne det bety?
- Samuel har forsvunnet, slik sjamanen forutså, men han var jo bare en, ikke millioner av mennesker?
- Hvor mye er en million? Hvilket ord er det? spurte den yngste i flokken.
- Like mye som alle steinene i elven der nede.
- Men han var ensom og det var jo Samuel også. Det må være han!
- Kan det virkelig være han sjamanen mente? Var han virkelig lyset som forsvant?
Men svaret fikk de aldri.
________________________________________________________
Den siste gnisten rundt det virtuelle bålet...
- Neste side.
Og nye ord kom frem på Digi-boken.
Historien han leste var helt unik, den handlet om en visdomsmann, som hadde en plan om en glemt nøkkel til den skjulte fremtiden og et speil som avslørte alt. Slik at menneskene skulle forstå tegnene fra fortiden, som han sendte med tiden.
gikk fra robotsinn til eget sinn.
- På tide med mat, hørte han Digi si gjennom strømmen i musikken.
- Ja, svarte han høyt og tydelig.
Samuel reiste seg opp, gikk mot kjøkkenet, han ble aldri lei av å se hvordan hans føde ble tilberedt. Den frosne maten fra kjøleskapet var allerede på vei ut av mikrobølgeovnen, og rant ned i kombi-komfyren, som meldte om at middagen var klar om ti minutter. En rørestav kom ned fra kombi-viften, som også kunne omgjøre damp til rent vann. Digi - robothjernen i hjemmet merket at sinnet til Samuel trengte avspenning og koblet seg til høytaleren...
- På tide med medi-fiksjon! Hørte han Digi mane gjennom høytaleren.
- Kommer! svarte Samuel tilbake.
Han sank ned i den flytende stolen med naturoljer som masserte hans ømme muskler og cyber-hjelmen ble ført sakte over hodet hans. Han beveget seg plutselig i et frodig landskap av ren natur og bekkene rant stille nedover dalene fra fjellene til fjordene. Syntetiske lukter, som kunne minne om natur, ble stille blåst inn i hans to nesebor. Lyden av dyreliv og vannets kretsløp gikk inn i hans øreganger og han følte totalt ro i de fem minuttene han trengte, så hvisket en fløyelsmyk stemme:
- På tide med sosi-fiksjon...
- Jaa, hvisket Samuel tilbake.
Og opp av fjorden kom hans nærmeste venner og konverserte med ham. Han fikk akkurat de svarene hans ønsket seg, det ordnet elektrodene fra hjelmen som var koblet til hans lillehjerne og de lo høyt sammen. Mimret om barndommen og forelskelsene. Hans drømmekvinne Tal banket på, hun sto foran ham og begynte sakte å kle av seg. Samuel reagerte med urlystene sine. Fra siden av flytestolen løftet en syntetisk vagina seg over skrittet hans og sank seg sakte og pirrende nedpå hans voksende organ.
og hans indre fikk føde...
Plutselig hørte han Digi si:
- Maten er klar.
- Om tre minutter, sa Samuel og hørte kombi-komfyren utføre sine nødvendige mekanismer for å holde maten frisk og varm. Men det glemte han like fort.
Flytestolen pakket ham inn i varm og følsom hud, myke fjær kjælte med hans g-punkter og fulgte hans lyst med stor presisjon. Saftene rant nedover staken hans og blandet seg med oljen, og en dunst av honning og blomster fikk han til å komme i et skrik:
- Feerdiig!
Vart og rolig, tredde Tal seg av ham og strøk ham på den svette pannen til han brått ble avbrutt av Digi igjen:
- Maten er klar.
- Ok.
Hjelmen løftet seg opp i hvilemodus og Samuel reiste seg opp. Han gikk på kjøkkenet og så kombi-komfyren som førte grønnsakene, gen-biffen og den fyldige sausen over på en tallerken. Kjøkkenbordet åpnet seg og førte frem det rene nykokte bestikket, og et glass med vann fra kombi-viften med nødvendige mineraler og lykkestoff.
fra robothjernens ord...
Akkurat i det Samuel satt seg ned på stolen, ringte det fra digi-ringen hans på tommelen, og fortalte ham at Fred ville ha kontakt.
- Ok.
- Samuel her.
- Det er Fred. Lenge siden sist. Hvordan går det?
- Digi, har akkurat servert meg middag. Fortalte ikke din Digi det? Ringer du senere?
- Dette er viktig. Klarer du å vente?
- Digi vil bli utålmodig, men la gå. Hva er det?
- Jeg fikk nettopp en melding fra pirat-digien min om at en katastrofe kan være på vei!
- Hva mener du?
De ble avbrutt av Digi:
- Maten har kjølnet med 6 celcius grader, husk å drikke va..
- Hysj Digi, sa Samuel. - Hvilken katastrofe?
- Solstorm, den største noensinne! Overvåkningssentralen har blokket all informasjon til Digi-mottakerene. De er redd nyheten vil skape panikk.
- En solstorm, hvordan kan det påvirke oss?
- Det er under åtte minutter til! Den er på vei mot atmosfæren i dette øyeblikk!
- Overvåkingssentralen er snart på sporet etter oss, jeg må snart avbryte, du må skynde deg! Kom deg i nødrommet med en gang, og finn frem lommelykten så snart du kan og gjør klar nødgeneratoren. Det haster for faen!
- Hva er det for noe?
- Den ligger i den røde boksen, men selv lommelykten kan slutte å fungere hvis stormen er sterk nok. Jeg leste det i barndommen en gang, i en antikk-bok fra forrige århundre som jeg arvet fra min oldefar...Strålingen... Alt det elektriske kan...ERROR, ER...
men lyset forsvant...
Alt ble plutselig mørkt.
Samuel ble redd, han begynte å gråte for første gang i sitt liv. Han tenkte på visdomsmannen rundt bålet og famlet i mørke...
- Digi...lyset på! Digi? Digi, er du der..? Digi...? Digi.......?
Samuel fant frem til nødrommet, fant en lommelykt, men den fungerte ikke. Det eneste han så var et selvlysende hjerte på størrelse med en pille. Han smakte på det, jordbærsmak, så svelgte han hele hjertet og sank sammen i angst.
Kort tid etter forsvant Samuel i det hinsidige mørket hvor han møtte sjamanen i en av sine visjoner. De vekslet usikre blikk, men så ledet sjamanen Samuel til hans verden med trommerytmer, rundt bålet. Plutselig stod han der naken og kald i en busk. Han fikk panikk.
THE END
of
the story
as we know it.
- rugiSigur -
of
the story
as we know it.
- rugiSigur -
Posted at 07:55PM nov 29, 2007 by Sigur in Diverse | Kommentarer[6]
© Symmetri
Skrevet av Jimmy Lian. , 01:05, fredag 30. november 2007 #
speil av hverandre, basert på kommentarer fra de første leserne av tekstene,
bl.a. din kommentar er med... :)
Jeg har nettopp skrevet et innlegg, som forklarer hele eksperimentet nærmere...
Deja vú?
;)
- Sigur
Skrevet av Sigur , 14:15, fredag 30. november 2007 #
Spennende også at du bruker kommentarene for å utdype tekstene, du bekrefter "sannheten" om at leseren har mye å si for en tekst. Dessuten at tekster godt kan oppstå i aksjon/dialog med hvrandre.
Men jeg fant ikke igjen kommentarene ordrett, bare tema vel? Innrømmer flyktighet ..og dårlig husk..
Skrevet av Sirenia , 11:21, lørdag 1. desember 2007 #
Her er noe ordrette som ble brukt:
Litt av en entré - velkommen i sirkelen!
Skrevet av Sonja
Og dialogen her ble brukt ordrett:
Velkommen hit.
Skrevet av bloodymary
Velkommen tilbake, tror jeg heller vi skal si ;-)
Skrevet av Eggen
Tror du det? Hm. Vet ikke helt..
Skrevet av bloodymary
Din kommentar Sirena, var ikke så lett å få med ordrett:
Første maneren og første hatet som beror på feiltolkning..artig lesning.
Skrevet av Sirenia
Men jeg skrev den litt om og brukt nesten alle ordene utenom: "artig lesning..."
Og det var heldigvis ikke så mange kommentarer jeg fikk, ellers så hadde jeg sikkert sittet og skrevet på historien enda. De to siste fortellingene fikk jo ingen kommentarer og da ble det stummhet hos ur-menneskene også...
Jeg er spesielt fornøyd med Digi-historien...og jeg tror den kan utvikle seg til en liten bok faktisk...på størrelse med EPP og LUL av Jensen...så jeg takker for inspirasjonen! :)
Jeg takker deg uansett som har tatt deg tiden til å lese en så lang tekst, det sier mye om deg. Du skal få et Signert eksemplar når den kommer ut neste år.. ;)
- Sigur
Skrevet av Sigur , 14:26, lørdag 1. desember 2007 #
Jeg også tror at teksten har potensiale til å nå ut.
Historieløsheten og røtterbevissthet til og med på akademisk nivå, er sjokkerende. Hørte en som studerte kinesisk som overhøre medelev kimse av Kinas historie, nåtiden var mer interessant..
Har forøvrig lagt ut et gammelt innlegg om villkvinnen/urmennesket, som er litt like tanker som dine. Det dominerte VGB deler av sommeren ifjor, også før det ble bråk der.
Skrevet av Sirenia , 15:11, lørdag 1. desember 2007 #
De som ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den. Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden.
Har nettopp lest innlegget ditt og fint at jeg kunne inspirere deg til å ta frem teksten om villkvinnen og urmennesket.
Fin lørdag!
Hilsen
Sigur
Skrevet av Sigur , 15:30, lørdag 1. desember 2007 #