Symmetri

Horror Vácui

Sigur — Tue, 8 Apr 2008 02:42:15 +0200

Det er ikke mye bloggskriving her om dagen dessverre.

Jeg bruker nå alle mine krefter på den nye bloggen min: Horror Vacui - som gjør rede for hvordan min kunstnerkarriere har formet seg gjennom mange år.

Hvis det skulle være av interessere - er du velkommen der:

Horror Vácui - Ut pictura poësis

S i g u r

^
<>
^
*
^
>><<
V

Fotografiet som tekst - Roland Barthes

Sigur — Thu, 3 Apr 2008 21:08:59 +0200

For å supplere den nye bloggen «Horror vácui» sin kunstneriske ferd på sykkel i København - vil jeg følge opp med litt «teori» om emnene Horror skriver om.

Roland Barthes modell for analyse av fotografier

Før du leser videre. Ta en titt på bildet under.

Dorothea Lange - «Migrant Mother»

Dette er en forenklet analysemodell basert på Roland Barthes for å analysere Dorothea Langes berømte fotografi: Migrant Mother.

Dorothea Lange var en av FSA fotografene og hennes fotografi «Migrant Mother» fra 1936 står i dag frem som et av verdens fremste fotografiske ikoner. Motivet av den fattige moren omgitt av tre av hennes totalt syv barn er verdens mest reproduserte fotografi (Wells 2002: 35). Bildet autentifiserer personene på bildet, de og situasjonen de befinner seg i er ekte.

Fotografiet som tekst

«Migrant Mother» kan leses som tekst med utgangspunkt i Roland Barthes begreper som presenteres i boken «Det lyse rommet - tanker om fotografi» (Pax 2001).

Roland Barthes opererer med en rekke begreper som danner grunnlag for å analysere fotografiet som tekst. Som grunnlag for analysen har de «formelle» begrepene:

Operator: Fotografen Dorothea Lange

Spektrum: Scenen - fotografiet/objektet - Fotografiet av Migrant Mother i svart/hvitt

Spectator: Betrakteren - vi som ser på bildet

Deretter kommer han inn på selve "teksten vi kan lese" i fotografiet.

Studium

Begrepet studium er for betrakteren passiv respons, som i første omgang ikke betyr studie men konsentrasjon om bildet, sans for noe, en oppmerksomhet som ikke er skjerpet. En nærmest overfladisk betraktning av bildet med en «tillært» formening om innholdet i bildet. Migrant Mother er et trist bilde hvor moren er omgitt av tre barn.

Punctum

Begrepet punctum viser til en detalj i bildet som tilrekker vår oppmerksomhet. I dette tilfellet er det først ansiktet til moren som er det dominerende. Ansiktet og øynene er ikke i kontakt med betrakteren. Hun tar seg til haken og ser ut i «intet».

Når vi nå ser nærmere på bildet legger vi merke til barna med ryggen mot betrakteren og barnet som sover i morens fang. Deretter ser vi på klærne som virker gammeldags og fattigslie.

Barthes gir rom for en rekke punktum som etterfølger hverandre og danner grunnlaget for å videre kunne lese «historien/teksten» i bildet.

Denotasjon

Begrepet denotasjon er den presise og nøytrale beskrivende av bildet. Det vil si sannheten om hva vi ser. Vi ser her en kvinne som sitter med sin høyre hånd opp til haken, på fanget hennes ligger det et sovende barn. Til venstre i bildet står det et barn som har ryggen vendt mot betrakteren og ut av venstre bildekant. Til venstre for henne «henger» det et annet barn med armene over hennes skuldre, også dette barnet vender betrakteren ryggen og ut av høyre billedkant.

Konnotasjon

Betydningen om hva vi ser. Felles eller private biforestillinger som måtte knytte seg til dens denotasjon. Det vi ser her er en mor og hennes barn, hun ser tom, og bekymret ut i «intet» omslynget av sine barn.

Air

Noe moralsk, noe som på et mystisk vis får en livsverdi til å avspeile seg i ansiktet. Bildet gir inntrykk på betrakteren, man kan nesten ikke unngå å stoppe opp å se nøye på bildet og danne seg sin egen historie i bildet. Fotografiet fremstår overhodet ikke frem som likegyldig, det fester seg, vi blir nysgjerrige og vil vite mer.

Dette er kun en kort innføring. For å fordype deg ytterligere kan jeg anbefale boken (som denne teksten er basert på) "Det lyse rommet" av Roland Barthes utgitt av PAX.
Kilde: Karl Henrik Lundh

Dør jeg?

Sigur — Wed, 26 Mar 2008 16:44:24 +0100

Kanskje er det nå jeg dør? Eller jeg drømmer. Jeg ser ned på en som sitter der på gulvet sammen med de andre, men dersom jeg hever blikket, ser jeg også det svever noen over meg, og det er også meg. Jeg kjenner en utstråling fra det som svever over meg, og jeg kjenner varmen fra den som sitter der nede på gulvet. Det har åpnet seg et hull i taket, det kommer et blålig lys inn fra et sted langt oppe. Rommet er mye høyere enn jeg la merke til da jeg kom inn her, og det går en tynn tråd, tynn som spindelvev, fra meg og oppover gjennom denne åpningen. Spindelvevtråden forsvinner ut av rommet, noe sier meg at den bare forsetter, langt, langt oppover. Jeg sitter ved siden av Suna, men jeg kan også se ned på Suna der oppe fra. Vi beveger oss forsiktig der nede på gulvet, som fisker som driver rundt et korallrev, det er strømmer i konstant bevegelse som får oss til å gli fram og tilbake, fram og tilbake. Men dette var før jeg sovnet, dette var før jeg døde, eller kanskje skjer dette før jeg ble født.

Hvilken roman og hvem er forfatteren?

Quizmaster: Brenn bøker!

Sigur — Tue, 25 Mar 2008 22:10:39 +0100

Man kaster da ikke bøker, man brenner dem!

"Å brenne bøker er vakkert. Måten ilden tar sidene på - bretter dem opp og lar dem flafre, som bøker på stranden. Og til slutt hvordan de oppløses og blir til denne fine tynne asken. Har du forsøkt å ta i en brent bok noen gang? Du må løfte den forsiktig. Hvis ikke faller den sammen. Skjør kunnskap, skjør skrift, skjør hukommelse. En fin metafor. Jeg mener vi bør brenne bøker oftere.

Jeg hadde ikke noe ved å brenne i går. Den tok slutt. Derfor måtte jeg brenne bøker. Jeg har gjort det før, men det var nå det var nødvendig. Det gav meg en helt egen glede. Og jeg gjorde noen gode valg. Jeg brant Hamsun. Jeg brant Ibsen. Jeg brant hele det siste bindet av hans samlede verker. De elendige stykkene han skrev mot slutten, og diktene. De ubehjelpelige diktene "...før natten den sorte, og nu er hun borte". Herregud! Prøv. Det er godt. Det gjør godt. Brenn bøker. "

Ikke kast dem.

Utdraget er hentet fra en kommentar i går natt - men det var altså ikke mitt sitat.
Den er nemlig hentet fra en roman - en meg leseverdig roman må jeg få si. Jeg har sløyfet noen linjer, men denne hendelsen er sentral for resten av boken,

Og finurlig nok - så var den godeste Eggen (aka Quizmaster) allerede inne på noe i sin eminente kommentar nedenfor. (Noe som også gav boka en dypere betydning for meg nå i etterkant..:)

"Vel, Sigur ... jeg er godt innforstått med estetikken i dette. Men Heinrich Heine sa at et samfunn som brenner bøker, før eller senere vil komme til å brenne mennesker. Har du sett hvor lekkert de krøller seg? (etc.)"
- Eggen

Nok utenomsnakk:

Hva heter romanen og hvem har skrevet den?

Fikk sjokk!

Sigur — Wed, 12 Mar 2008 20:15:14 +0100

Første gang jeg så denne fikk jeg lettere sjokk - ganske sykt!

Plane chrash!

:)

Vietnam reisenotater

Sigur — Sun, 3 Feb 2008 18:39:58 +0100

Naa har vi vaert 2 dager i Nha Trang paa kysten oest for Saigon. Betaler kr. 140 for et bra hotell. Den vietnamesiske nyttaarsfeiringen er imorgen. Kanskje maa vi gaa i dekning. De lader tydeligvis veldig opp...

Her er ikke saa mye fisk, men et svaert utvalg av hummer, krabbe, reker i alle stoerrelser, blekksprut, aal, slangekjoett, frosk og annet kryp. Men de selger makrell og noe de benevner white fish. Sjoematen her er svaert god.

For oevrig har de engelskspraaklige avisene betydelig bedre dekning av utenriksstoff enn norske aviser. En rekke, dyptploeyende og analytisk pregete artikler med overraskende vestlig vri. Leste bl.a. en veldig interessant artikkel om Island.

Hvis vietnameserne vet aa spille kortene riktig i tiden framover, tror jeg de har en lys framtid. Og en oekonomisk stormakt tror jeg de uansett kommer til aa bli. Landet virker relativt velstyrt. Men det er selvfoelgelig mye vi hverken hoerer eller ser. Saa en skal vaere forsiktig aa doemme etter bare 10 dager i landet. Det Lonely Planet skriver er at kriminaliteten er lav, og at korrupsjon er lite utbredt.
Vietnam kan sterkt anbefales som feriemaal. Tips> Ta toget istedet for bussen mellom Hanoi og Saigon. Raskere, bedre, billigere og hyggeligere.

Er i Hue

Sigur — Sat, 2 Feb 2008 02:55:17 +0100

Er i Hue. Keiserhovedstaden som ble mye oedelagt i 1968 (men heldigvis ikke helt). USA mente de hadde knekket Vietcong gjennom sine daglige bombetokter over flere aar. Men under Tetferiringen (nyttaarsfeiringen som snart tar til her forresten med ennaa mer smell enn i det hoeye nord) tok Vietcong Hue og en rekke andre soervietnamiske byer. Det ble et sjokk for amerikanerne De skjoente da at de ikke kunne vinne krigen. I stedet satset de paa en vietnamisering og paa aa trekke seg gradvis ut. Men de innsatte diktatorene i soer var svaert upopulaere, og regimet kollapset i 1975. Det gjorde for oevrig de USA innsatte regimene i Laos og Kambodsja ogsaa. I Vietnam og Laos gikk det etter forholdene bra, i Kambodsja ble det en katastrofe.

Naa synes krigen glemt. Vietnameserne spiller amerikansk popmusikk fra det sene 60 tallet og tidlige 70 tallet. Og de er delvis blitt kapitalistiske. Verden er full av ironi.

Maten her er eventyrlig. Vaeret har vaert faelt. Men vi skal snart ennaa lenger soerover. Og der er vi garantert varmt og fint vaer (trur eg). Lykke til med FB i mellomtiden. Blir ikke tid til aa dikte her, men forhaapentligvis faar en stimulans.

En lang togtur fra Hanoi til Hue i natt. Men med et par oel i skrotten, sov jeg som et barn....

I morgen skal vi til Keiserpalasset.

Ha(r) det bra!!

Sigur — Fri, 1 Feb 2008 15:22:59 +0100

Ho Chi Mihn var en meget jordnaer og noektern leder av Vietnam. Vi besoekte hans hjem og kontor i perioden 1954-58, perioden etter at franskmennene var kastet ut og foer amerikanerne forsoekte aa dele landet.

I Genevekonferansen var det blitt enighet om en midlertidig deling av landet, og at valg skulle holdes. Amerikanerne visste at Ho Chi Mihn ville vinne klart. I stedet satte de inn en diktator i soer, fant opp noen loegner og startet aa bombe Nord Vietnam, som i mellomtiden hadde sendt sine geriljatropper, Vietcong, inn i soer. Her fikk de stor stoette pga. Ho Chi Mihn og fordi amerikanerne stoettet seg paa korrupte og brutale diktatorer. Hanoi ble bombet til det omtrent ikke stod et hus igjen. Mye, mye verre enn Londonblitzen.

Mange hundre amerikanske flygere ble skutt ned og fanget. De ble behandlet bra, fikk ordentlig mat og ingen mishandling. En av dem ble USAs foerste ambassadoer i Vietnam. Plantegiften Agent Orange oedela svaert mye av jungelen og avlingene, og millioner fikk kreft og misdannelser. Fortsatt er det millioner med senskader.

Likevel er amerikanerne relativt populaere her naa. Amerikanske firmaer har investert mye, og amerikansk popmusikk hoeres over alt. Samtidig er Vietnam betydelig mindre brutal i sin kapitalisme enn f.eks. Kina. Her er det tydeligvis et sosialt sikkerhetsnett (noe en ulandsekspert jeg kjenner bekrefter). Vietnam betegner seg som en sosialistisk republikk, og det ser faktisk ut til at de lever noenlunde opp til det. Regimet var brutalt, men er blitt mildere de senere aar. Bl.a. har de dialog med den katolske kirken om aa levere tilbake deres eiendommer.

Men trafikken er mildt sagt fael. Ingen trafikkregler, ingen skilter, alle floeyter og den sterkestes rett gjelder. Fotgjengerne er fritt vilt. Scooterne staar parkert paa tvers paa fortauene, og vi blir tvunget ut i gaten, der vi virkelig maa vaere oppmerksomme. Politiet stopper alle som ikke har hjelm. Mye forurensning. Hanoi trenger undergrunnsbane og en langt bedre kollektivtrafikk om ikke byen skal kveles fullstendig.

Maten er kjempegod og folk er svaert hjelpsomme og hyggelige. I kveld reiser vi med toget til Hue.

Ha det!

Ha(r) det bra!

Sigur — Thu, 31 Jan 2008 17:38:15 +0100

En liten hilsen fra Hanoi. 1 million scootere. Svaert hyggelige folk. Mafiadrosje. Ble presset for penger. Ubehagelig. Men betalte bare en broekdel av det de forlangte. En svaer bil fulgte oss med mafia. Neste gang skal vi vaere paa vakt.

Utrolig mye interessant aa se her. Naa skal vi til Ho Chi Mihn museet. God mat, godt oel, til og med vinene er bra (europeiske). Rimelige priser, veldig bra hoteller, hyggelig betjening. Og bedre cappuccino enn i de fleste europeiske byer.

Next station: Hue.

Ha det!

Ha det bra!

Sigur — Tue, 29 Jan 2008 22:10:08 +0100

Reiser på en 6 ukers tur til Indokina sammen med min kone.

Next station: Hanoi. Deretter Kambodsja, Laos og Thailand.

Kanskje blir det "løypemeldinger" under veis.
Ha det fint i mellomtiden, kjære forfatterbloggvenner.

Bokprogrammet #1 - NRK1

Sigur — Wed, 23 Jan 2008 00:02:38 +0100

Gikk du glipp av Bokprogrammet i kveld på NRK?! Ikke fortvil.

Hvorfor skal man lese bøker?
- Ja, hvorfor? Alltid et hvorfor.

Bokanmelderen:
Drageløperen er kitch, for enkle følelser...
- Gjøre det litt mer komplisert altså. Hvorfor det egentlig? Alltid et hvorfor.

Hvorfor leser du bøker?
Bøker gir en dimensjon, får meg til å tenke, sier en på gata.
- Hva skal du med ekstra dimensjoner og tenkningen da?

Bokanmelderen fra "På nattbordet":
Jeg ser ikke for meg John Fredriksen leser bøker. Røkke er litt mystisk. Heller ikke han investoren Arthur Buchardt. La oss spørre ham selv:
Leser du?
Nei.
Hva tror du at du går glipp av?
Ingenting.
- Kanskje har han rett? Nei, bokanmelderen hadde rett, eller hadde han det? Er Drageløperen kitch? For enkle følelser?

Du er litt mindreverdig hvis du ikke leser bøker på en måte, sier en smilende Buchardt
- Hvorfor er det sånn? Føler du deg mindreverdig kjære investor?

Boka må ha et snev av realisme, gjerne av historisk art.

Roy Jackobsen, vil du lese den til neste uke Buchardt?
Ja, det skal jeg gjøre.
- Vil virkelig han det? Skal du bli høyverdig nå kjære investor?

Bøker er viktig, sier vi til ungdommen! Skjønnlitteratur er ikke viktig, det er artig! Ungdom leser bøker på skolen, det tenker vi voksne ikke på. Bøker skal være..
en oase, et fristed, sier Ragde og fnyser!
- Artig. Å lese bøker er artig! Men hva om det ikke er artig da?

En blond tenåring på gata:
Jeg leser ikke bøker. Har tid til det jeg. Jo, bare Harry Potter. Oj, mobilen ringer. Sorry. Ha det!
- Går du?

Medieprofessoren uten bøker i hylla:
Å være en leser er en dannelsesmarkør, en reflektert. opplyst, dannet...
Lydbok og film er jo fint. Tv-dramaet. Og dataspill! En opplevelse, det visuelle, men ikke så mye informasjon.
- Hva med media da? Er det informasjon? Er det en dannelsesmarkør?

Hva slags glede ligger det i lesning Kjærstad?
Har noe med legning å gjøre. Jeg ble en leser, fordi et menneske gav meg den.
Gift av Alexender Kielland.
- Fikk du en gave av Kielland sier du? Sa du takk?

Bokelskerne er et hemmelig brorskap, sier NRK-kåsøren.
Lungebetennelse, er grunnen til jeg ble del av bokleserbrorskapet.
Et lesende lik. Romanbøker var farlig på den tiden. Kunne lokke til lediggang ble det sagt. Lå syk i senga og kunne reise inn i andre verdener og der møtte jeg mennesker jeg aldri trodde jeg trodde jeg kunne treffe. Nå trenger jeg aldri å være alene mer.
- Er du en kåsør, hvis du skriver kåseri?

Har bøker et helsebringende effekt?
Det nekter jeg å svare på. Skal boken under lupen også nå da? sier rikssynseren og professoren med sløyfe.
Et tegn i tiden, hva er bokas nisje..? Et nytteperspektiv?
Forfatteren må ikke la seg forføre av nyttetenkningen.
- Hva nytter da? Dataspillet?

På gata:
Har ikke tid, til å lese.
- Hva har du tid til da? Overskudd?

Man får bare ikke tid dessverre
- Hvorfor har du ikke tid? Alltid et hvorfor.

Jeg har flyttet og har ikke fått pakke opp bøkene ennå, men jeg leser. Jo, ja jeg leser!
- Følger du også deg mindreverdig?

To typer, de som leser og de som ikke leser. Og begge påstår de lever et fullverdig liv.
- Hvorfor finnes det ikke flere typer? Og finnes et fullverdig liv? Hvorfor, alltid et hvorfor.

En uke seinere.
Jeg fikk ikke tid til å lese boken dessverre, sier Buchardt og fortsetter, men jeg har lest denne av Dagfinn Enerly en gang. Slike bøker liker jeg.

En verdens mestlesende:
Bøker er ikke for alle. Jeg leser aldri en bok som ikke griper meg fra starten.
- Hva med de som griper deg fra midten?

Vi fødes med muligheten for å leve 10000 liv, avslutter det lesende lik.

Rulleteksten og noe fancy musikk.
- Hvorfor ser jeg på tv. Hvorfor, alltid et hvorfor.

Hvorfor leser du bøker?

Forfatternes engasjement

Sigur — Wed, 16 Jan 2008 22:19:39 +0100

Er den "nye", norske skjønnlitteraturen naiv og navlebeskuende? Finnes det fortsatt engasjement? Er den norske offentligheten til tider så klaustrofobisk og uutholdelig, at man ikke å orker å være med i samfunnsdebattene?

Dagens forfattere er en medievant generasjon som nedlegger ganske mye energi i det å fremme sitt eget forfatterskap, sin egen person i offentligheten, men de har veldig lite å si. Stort sett i hvert fall. Det kan kalles pamfletten for managementforfatteri, der Erlend Loe er den fremste eksponenten.

Det er ganske alarmerende at det finnes en sånn avhengighet mellom Akersgata og forlagene, som hele tiden er på utkikk etter nye unge stemmer. De kan jo strengt tatt inneholde hva som helst, disse stemmene, bare de er unge nok og gjerne pene og flinke nok til å bruke media. Det er et triangulært begjær mellom Akersgata, forlagene og debutanten, eller de yngre forfatterne. Hvis man leser Erlend Loe eller Ari Behn i Aftenposten eller følger med på Dagbladdebatter mellom disse "yngre" forfatterne, så har de forbausende lite å si til. Det er som om de utrykker en redsel for å ha et standpunkt, en standflate. Kanskje det er frykten for 70-tallet...

Det er ikke det at det ikke finnes noe engasjement, men det finnes en stor usikkerhet knyttet til det å begrunne et engasjement.

Tilbaketrekning og usikkerheten, fragmenteringen er den mest relevante responsen på samfunnet. Det er en helt annen situasjon i dag. Den politiske analyse er så fragmentert og heterogen, denne postmoderne tilstanden vi lever i, at det ikke er mulig. Ideologiene og de store fortellingene er døde osv. Hvis du leter etter legitimering, har du den rett foran nesa på deg hele tiden. Det skaper en bedagelighet som jeg synes er påfallende og umoden.

Eller er det slik at et engasjert menneske alltid vil finne en måte å uttrykke seg på, uansett. Men ikke alltid på den måten man tror, ønsker eller forventer?

Et skjult eksperiment på FB!

Sigur — Fri, 30 Nov 2007 14:05:42 +0100

Jeg har den siste uken utført et skjult eksperiment her på FB, til
irritasjon for mange, men mest sannsynlig har det gått ubemerket forbi de fleste...

Det begynte med meg, Sigur, som skrev historien om de første menneskene rundt bålet og utviklet seg til historien om sjamanen som fikk besøk av Samuel. I bloggtittelen skrev jeg, "Symmetri - Vi skaper hverandre".

Tanken bak dette eksperimentet var altså at historien skulle utvikle seg basert på kommentarene jeg fikk fra dere lesere, og det klarte jeg til dels å gjøre. Jeg tror de fleste kommentarene fra første til siste innlegg ble med i historien, her er kommentarene fra Sonja, Jimmy, Sirenia, Plutt, Nadyyia, Sabrina, Bloody Mary og Torgrim Eggen - fått tatt del i det som ble en veldig sær historie, mye på grunn av kommentarene. :)

Ser man på overskriftene henger de også sammen, fra "Den første gnisten" til "men lyset forsvant"... Og ble til følgende to
setninger, som nok kan tolkes i forskjellige retninger:

"Den første gnisten rundt bålet gikk fra sinn til sinn. Plutselig kom et annet sinn ut av buskene og hans indre fikk føde fra
visdomsmannens ord, men lyset forsvant."

En annen plan jeg hadde med eksperimentet var å lage et slags
speilbilde av denne historien fra oldtiden hvor jeg knyttet sjamanens visjoner til en futuristisk science-fiction dystopi, av mitt alter-ego, rugiS fra hans blogg "Speil - the other side". Også der hang overskriftene sammen til to setninger, og som et speilbilde til de to setningene fra oldtiden med futuristiske modifikasjoner:

"Den siste gnisten rundt det virtuelle bålet gikk fra robotsinn til
eget sinn. Plutselig steg en kvinne opp fra fjorden og hans indre
fikk føde fra robothjernes ord, men lyset forsvant."

Om eksperimentet var vellykket, kan vel diskuteres, men artig var det i hvertfall. Takk for den ufrivillige deltagelsen. ;)

Hilsen
Sigur ;)

Du kan lese hele den symmetriske historien i forrige innlegg som heter:

Symmetri <-> Speil

Hvis du også vil lese kommentarene som ble med i historien, så er det bare å begynne med denne bloggens første innlegg, "Den første gnisten" og bla seg oppover innleggene etterhvert som de ble utviklet.

For å lese rugiS (motsatt av Sigur) sin speilhistorie kan du finne på bloggen som heter: "Speil - The other side"

God lesning...;)

Symmetri Speil

Sigur — Thu, 29 Nov 2007 19:55:34 +0100

Den første gnisten rundt bålet...

En gang i tiden, for lenge lenge siden, var det en planet, svevende ensomt i rommet. På mirakuløst vis hadde den liv, i mange mange forskjellige former, bevegende vesener og de elsket alle å se på himlene over dem, i perfekt harmonisk orden.
Før televisjonen og radioen eksisterte, før elektroniske bøker og internett noen gang kunne tenkes; ville familier samles rundt bålet, og de gamle fortalte folkehistorier og visdommen ble overført til de unge, og bevarte det i blodet til de selv ble gamle.
En gang i tiden, spurte et barn den gamle sjaman:
- Hva er den mest fantastiske tingen i verden?
Sjamanen svarte:
- At hver dag forsvinner en million sjeler inn i den hinsidige døden, og likevel tror ingen at de skal følge etter...

går fra sinn til sinn.

En gang i tiden satt menneskene i ring og trommet seg i ekstase. De reiste til steder hvor rommet opphørte og tiden forsvant. Menneskenes transe førte dem til steder hvor det var flere mennesker enn de noen gang kunne forestille seg. Redselen senket seg.
- Er det fremtiden, spurte den ene.
- Hysj, sa den andre.
- Nå kommer den igjen, sa en tredje.
- Hva da?
- Gnisten, kjenner du den ikke?
- Nei?
- Gnisten av fremtiden...langt der fremme...
Sjamanen stoppet å tromme og kikket fjernt mot skogen. Ilden flammet mot øynene som åpnet seg. Menneskene kikket på hverandre, forundret og lettet tilbake rundt bålet igjen. Kveldsguden kom frem bak skyene og lyste opp ansiktet på sjamamen:
- Urkreftene, talte til meg gjennom en fortelling fra tiden langt der fremme, sa han og smilte. Sjamanen la trommen ned på det duggvåte gresset og ilden flafret - det var som om en av mine etterkommere ville si meg noe, om døden til noe eller noen, i en verden jeg ikke kan fortelle med ord, men millioner av lys skinte opp og så ble alt plutselig mørkt. Det var den mest fantastiske ting i verden...En skikkelse viste seg.

Men ingen forstod.

Plutselig kommer et lystig sinn ut av buskene...

- Litt av en entrè - velkommen i sirkelen! Sett deg ned.
- Takk, takk, det var ikke meningen å gjøre så mye ut av meg, burde vel som vanlig tatt det litt roligere, men jeg klarte ikke å la være. Hva driver dere med?
- Jeg vært har akkurat vært på ukens reise i det hinsidige og nå sitter vi og prøver å summe oss etter synene mine. Hva med litt mat og klær? spurte sjamanen og lot blikket vandre rundt bålet.
Den ene reiste seg, rettet på skjørtet og gikk mot skinnfellene. Resten av menneskene strekte hendene mot varmen fra bålet. Ansiktene deres ulmet og de så mot mannen som kledde på seg og satt seg ned ved siden av sjamanen.
- Ja, så hva hadde det hinsidige å fortelle deg denne gangen da?
- Jeg besøkte et sted jeg aldri har vært før, bakom stjernene. Menneskene jeg så var ensomme og det lyste opp millioner av lys rundt dem, men også i hendene deres. De snakket et annet språk. Jeg var på ville veier, litt for langt vekke... Tanken har ingen mulighet til å fatte den fulle betydning over den brusende strømmen som tiden er, en elv i evighetens kretsløp. Det var ikke noe lystig syn...
- Uff, vi får inderlig håpe sjamanen tar feil, hvisket det ene mennesket til det andre og kikket mot hendene som gav den fremmede ferskt kaldt kjøtt.
Mannen rev av et stykke og tygget det seige kjøttet.
- Det var da voldsomt som bålet flafret, sa han.
Menneskene hvisket til hverandre.
- Hvor er han fra? Han må være fra en annen stamme. Et slikt ord har vi aldri hørt før, dessuten er han så ren og glatt som guddom. En ånd. Det er han sjamanen så i synene sine!
Menneskene trakk med det samme knivene truende mot ham.
- Flafret? Det ordet vi aldri hørt før, sa den ene og reiste seg opp.
Mannen svelget unna, trakk pusten og smilte.
- Jeg mente flammet. Man skal vel ikke snakke med mat i munnen.

Og slik ble den første manèren født.

og hans indre fikk føde...

- Storslagent har det nå hvertfall vært, takk for festen folkens.
Menneskene var misunnelige, men ryddet teppene rundt bålet og la seg i teltene for å sove. Sjamanen hadde invitert mannen inn i sitt telt. Menneskene hørte sjamanen og den merkelig mannen skrålet og lo. De irriterte seg på vei inn i drømmenes rike, men sov salig hele natten. Det ble fort stille i det andre teltet.

Sjamanen fyrte opp bålet og gav mannen en skinnfelle. Plutselig tok sjamanen frem skinnflasken sin. I den hadde han komponert sin egen hellige drikk. Sjamanen spurte:
- Er du beredt på se verden slik den virkelig er?
- Slik den virkelig er? Nå skjønner jeg ikke. Jeg føler ikke dette er virkelig en gang jeg... Snakker du om denne reisen med trommene dine til steder hvor millioner av lys flammer?
- Nja. Det kan du kun oppnå om du har vært med på den første reise. Hvis du tar deg en god slurk av denne saften fra gudinnen vil de lukkede dørene foran øynene dine åpnes og verden vil oppleves slik den virkelig er, uendelig.
- Gudedrikker har aldri vært noe jeg har tro på dessverre.
- Du kan jo prøve.
Mannens ble usikker. Ristet på hodet. Tok i mot skinnflasken. Kikket nølende ned i det mørket hullet. Lukten var stram. Han tok seg en slurk og hostet ut halvparten.
- Jeg merker ingenting, det smakte jo mugg.
- La oss vente nå. La guden få virke i deg en stund.
Mannen la seg tilbake. Han merket han ble litt nummen i leddene, men avslappet og lettere euforisk. Sjamanen begynte å fortelle en av fortellingene han hadde hørt av bestefar som liten.
- Øynene våre er skapt for å se den verden vi trenger å se for å overleve, for å skille et dyr fra et tre eller en stein fra en fisk. Hvis vi hadde sett verden slik den virkelig så ut, ville vi aldri kunnet overleve. Vi hadde blitt så bergtatt og beundret lysets stråleglans inn i evigheten.
- Jeg skjønner fortsatt ikke hva du snakker om.
- La oss sette oss utenfor, se mot elven dere nede, sa sjamanen og ristet rolig i mannen som lå der med lukkede øyne....
Mannen reiste seg sakte opp, tok seg en slurk av det friske vannet og kikket mot baken på sjamanen på vei ut av åpningen. Han fulgte etter, krypende, spent på hva som ventet han. De satt seg skulder mot skulder foran de ulmende glørne. Da fikk sinnet hans føde og han tenkte på menneskene rundt bålet som ikke forstod tegne som sjamanen hadde sett på sin reise i det hinsidige...
- Nei, hvordan kunne de forstå??

i lysets hemmeligheter...

Sjamanen sa:

" Samuel

Tiden er nå kommet, hvor du kan søke nye veier i virkeligheten
Dit jeg og din Samuel-rolle er ved å opphøre
Snart vil du se det Klare Lys
Du vil oppleve det i sin virkelighet - i den
Jeg-løse tilstand - hvor alle ting er som den rene,
skyfri himmel.
Og det nakne intellekt er som et gjennomsiktig tomrom uten
Omkrets eller sentrum -
Kjenn deg selv i dette øyeblikk og bli i denne tilstand.
Lyset er livets energi
Livets aldri svinnende flamme
En evigskiftende brusende strøm av farger kan innhylle din visjon.
Det er energiens uopphørlige omdannelse
Livets prosess
Frykt den ikke
Overgi deg til den
Ta del i den
Husk også:
Bak livets hvileløse flytende energistrøm ligger den endelige virkelighet -
Tomrommet
Stråleglansen
Bevegelsen er den livets ild hvorav vi alle kommer
Ta del i den
Den er en del av deg
Hinsides livets ild er tomrommets fredsfylte stillhet
Den rolige lykkesalighet hinsides alle dannelser
Tom rommet er ikke ingenting
Tomrommet er begynnelsen og enden i deg selv
Uberørt, skinnende, betagende og lykkesalig
Bevissthetens edelstein."

Samuel smilte. Han tenkte, ja, hvordan kunne de forstå? Nå befant han seg hinsides ordene og kun en fylde av kjærlighet gikk gjennom ham, han kjente seg sterkere og sterkere. Slik satt de og betraktet den nye verden av lys og Samuel fikk innsikter i livets gang og hyllet sjamanen som en Guddom.
Slik ble det første menneske en Gude-skikkelse og verden ville aldri bli den samme igjen.

fra visdomsmannens ord...

- Velkommen hit.
- Velkommen tilbake, tror jeg heller vi skal si.
- Tror du det? Hm. Vet ikke helt.
Diskusjonen gikk heftig mellom menneskene. Samuel kikket på dem der de lå i sine skinnfeller, trøtte og skitne, etter en god natts søvn. Sjamanen lå i sitt eget telt og snorket høylytt som alltid etter nattens reiser.
- Velkommen tilbake? Hva mener dere?
Samuel hadde ikke sovet på over et døgn, og kjente de paranoide nervene hans kle seg som en pels utpå den kalde kroppen hans. Menneskene var stumme. De bare kikket på hverandre.
- Dere feiltolker igjen! Det første hatet dere viste i går viser seg igjen, lærte dere ikke?
Den første manéren jeg lærte dere igår, forstod dere ikke hva jeg mente?
Mannen snudde seg brått i teltåpningen, pakket skinnet sitt og gikk sin vei inn i mørket, men glemte aldri visdomsmannens ord:
- Visdommens begynnelse er tvil. Tvilen stiller spørsmål. Når vi leter etter svaret, kommer vi nærmere sannheten. Når fortiden er død og fremtiden bare eksisterer i form av lengsler og frykt, hva så med øyeblikket, som vi ikke kan måle og heller ikke sende fra oss?

men lyset forsvant...

Visdomsmannen lå fortsatt i teltet og sov. Under frokosten diskuterte menneskene nattens syn rundt bålet.
- Hva kunne det bety?
- Samuel har forsvunnet, slik sjamanen forutså, men han var jo bare en, ikke millioner av mennesker?
- Hvor mye er en million? Hvilket ord er det? spurte den yngste i flokken.
- Like mye som alle steinene i elven der nede.
- Men han var ensom og det var jo Samuel også. Det må være han!
- Kan det virkelig være han sjamanen mente? Var han virkelig lyset som forsvant?

Men svaret fikk de aldri.

________________________________________________________

Den siste gnisten rundt det virtuelle bålet...

Samuel flirte, der han satt i sitt varme hjem i sin flytestol og leste. Varmen fra varmepumpene lyste opp det virtuelle bålet midt i stuen. Strømmen fra solcellene gikk til den lille boksen på størrelse med en negl som spredde suggerende takter fra musikken rundt i leiligheten. Samuel satt og leste historien som lyste mot ansiktet hans. Han sa:
- Neste side.
Og nye ord kom frem på Digi-boken.
Historien han leste var helt unik, den handlet om en visdomsmann, som hadde en plan om en glemt nøkkel til den skjulte fremtiden og et speil som avslørte alt. Slik at menneskene skulle forstå tegnene fra fortiden, som han sendte med tiden.

gikk fra robotsinn til eget sinn.

- På tide med mat, hørte han Digi si gjennom strømmen i musikken.
- Ja, svarte han høyt og tydelig.
Samuel reiste seg opp, gikk mot kjøkkenet, han ble aldri lei av å se hvordan hans føde ble tilberedt. Den frosne maten fra kjøleskapet var allerede på vei ut av mikrobølgeovnen, og rant ned i kombi-komfyren, som meldte om at middagen var klar om ti minutter. En rørestav kom ned fra kombi-viften, som også kunne omgjøre damp til rent vann. Digi - robothjernen i hjemmet merket at sinnet til Samuel trengte avspenning og koblet seg til høytaleren...

Plutselig steg en kvinne opp av fjorden...

- På tide med medi-fiksjon! Hørte han Digi mane gjennom høytaleren.
- Kommer! svarte Samuel tilbake.
Han sank ned i den flytende stolen med naturoljer som masserte hans ømme muskler og cyber-hjelmen ble ført sakte over hodet hans. Han beveget seg plutselig i et frodig landskap av ren natur og bekkene rant stille nedover dalene fra fjellene til fjordene. Syntetiske lukter, som kunne minne om natur, ble stille blåst inn i hans to nesebor. Lyden av dyreliv og vannets kretsløp gikk inn i hans øreganger og han følte totalt ro i de fem minuttene han trengte, så hvisket en fløyelsmyk stemme:
- På tide med sosi-fiksjon...
- Jaa, hvisket Samuel tilbake.
Og opp av fjorden kom hans nærmeste venner og konverserte med ham. Han fikk akkurat de svarene hans ønsket seg, det ordnet elektrodene fra hjelmen som var koblet til hans lillehjerne og de lo høyt sammen. Mimret om barndommen og forelskelsene. Hans drømmekvinne Tal banket på, hun sto foran ham og begynte sakte å kle av seg. Samuel reagerte med urlystene sine. Fra siden av flytestolen løftet en syntetisk vagina seg over skrittet hans og sank seg sakte og pirrende nedpå hans voksende organ.

og hans indre fikk føde...

Plutselig hørte han Digi si:
- Maten er klar.
- Om tre minutter, sa Samuel og hørte kombi-komfyren utføre sine nødvendige mekanismer for å holde maten frisk og varm. Men det glemte han like fort.
Flytestolen pakket ham inn i varm og følsom hud, myke fjær kjælte med hans g-punkter og fulgte hans lyst med stor presisjon. Saftene rant nedover staken hans og blandet seg med oljen, og en dunst av honning og blomster fikk han til å komme i et skrik:
- Feerdiig!

Vart og rolig, tredde Tal seg av ham og strøk ham på den svette pannen til han brått ble avbrutt av Digi igjen:
- Maten er klar.
- Ok.
Hjelmen løftet seg opp i hvilemodus og Samuel reiste seg opp. Han gikk på kjøkkenet og så kombi-komfyren som førte grønnsakene, gen-biffen og den fyldige sausen over på en tallerken. Kjøkkenbordet åpnet seg og førte frem det rene nykokte bestikket, og et glass med vann fra kombi-viften med nødvendige mineraler og lykkestoff.

fra robothjernens ord...

Akkurat i det Samuel satt seg ned på stolen, ringte det fra digi-ringen hans på tommelen, og fortalte ham at Fred ville ha kontakt.
- Ok.
- Samuel her.
- Det er Fred. Lenge siden sist. Hvordan går det?
- Digi, har akkurat servert meg middag. Fortalte ikke din Digi det? Ringer du senere?
- Dette er viktig. Klarer du å vente?
- Digi vil bli utålmodig, men la gå. Hva er det?
- Jeg fikk nettopp en melding fra pirat-digien min om at en katastrofe kan være på vei!
- Hva mener du?
De ble avbrutt av Digi:
- Maten har kjølnet med 6 celcius grader, husk å drikke va..
- Hysj Digi, sa Samuel. - Hvilken katastrofe?
- Solstorm, den største noensinne! Overvåkningssentralen har blokket all informasjon til Digi-mottakerene. De er redd nyheten vil skape panikk.
- En solstorm, hvordan kan det påvirke oss?
- Det er under åtte minutter til! Den er på vei mot atmosfæren i dette øyeblikk!
- Overvåkingssentralen er snart på sporet etter oss, jeg må snart avbryte, du må skynde deg! Kom deg i nødrommet med en gang, og finn frem lommelykten så snart du kan og gjør klar nødgeneratoren. Det haster for faen!
- Hva er det for noe?
- Den ligger i den røde boksen, men selv lommelykten kan slutte å fungere hvis stormen er sterk nok. Jeg leste det i barndommen en gang, i en antikk-bok fra forrige århundre som jeg arvet fra min oldefar...Strålingen... Alt det elektriske kan...ERROR, ER...

men lyset forsvant...

Alt ble plutselig mørkt.

Samuel ble redd, han begynte å gråte for første gang i sitt liv. Han tenkte på visdomsmannen rundt bålet og famlet i mørke...
- Digi...lyset på! Digi? Digi, er du der..? Digi...? Digi.......?

Samuel fant frem til nødrommet, fant en lommelykt, men den fungerte ikke. Det eneste han så var et selvlysende hjerte på størrelse med en pille. Han smakte på det, jordbærsmak, så svelgte han hele hjertet og sank sammen i angst.

Kort tid etter forsvant Samuel i det hinsidige mørket hvor han møtte sjamanen i en av sine visjoner. De vekslet usikre blikk, men så ledet sjamanen Samuel til hans verden med trommerytmer, rundt bålet. Plutselig stod han der naken og kald i en busk. Han fikk panikk.

THE END
of
the story
as we know it.
- rugiSigur -

men lyset forsvant.

Sigur — Tue, 27 Nov 2007 16:11:14 +0100

Visdomsmannen lå fortsatt i teltet og sov. Under frokosten diskuterte menneskene nattens syn rundt bålet.
- Hva kunne det bety?
- Samuel har forsvunnet, slik sjamanen forutså, men han var jo bare en, ikke millioner av mennesker?
- Hvor mye er en million? Hvilket ord er det? spurte den yngste i flokken.
- Like mye som alle steinene i elven der nede.
- Men han var ensom og det var jo Samuel også. Det må være han!
- Kan det virkelig være han sjamanen mente? Var han virkelig lyset som forsvant?

Men svaret fikk de aldri.

fra visdomsmannens ord...

Sigur — Tue, 27 Nov 2007 16:07:02 +0100

- Velkommen hit.
- Velkommen tilbake, tror jeg heller vi skal si.
- Tror du det? Hm. Vet ikke helt.
Diskusjonen gikk heftig mellom menneskene. Samuel kikket på dem der de lå i sine skinnfeller, trøtte, etter en god natts søvn. Sjamanen lå i sitt eget telt og snorket høylytt som alltid etter nattens reiser.
- Velkommen tilbake? Hva mener dere?
Samuel hadde ikke sovet på over et døgn, og kjente de paranoide nervene hans kle seg som en pels utpå den kalde kroppen hans. Menneskene var stumme. De bare kikket på hverandre.
- Dere feiltolker igjen! Det første hatet dere viste i går viser seg igjen, lærte dere ikke?
Den første manéren jeg lærte dere igår, forstod dere ikke hva jeg mente?
Samuel snudde seg brått i teltåpningen, pakket skinnet sitt og gikk sin vei tilbake i mørket og kom aldri tilbake. Resten av livet skulle han vandre på jakt etter svar. Han kom aldri til å glemme visdomsmannens ord:
- Visdommens begynnelse er tvil. Tvilen stiller spørsmål. Når vi leter etter svaret, kommer vi nærmere sannheten.Når fortiden er død og fremtiden bare eksisterer i form av lengsler og frykt, hva så med øyeblikket, som vi ikke kan måle og heller ikke sende fra oss?

Og slik ble den første virkelige filosof skapt; en evig søkende etter svar på livets mysterium.

i lysets hemmeligheter...

Sigur — Tue, 27 Nov 2007 00:19:02 +0100

Sjamanen sa:

" Samuel
Tiden er nå kommet, hvor du kan søke nye veier i virkeligheten
Dit jeg og din Samuel-rolle er ved å opphøre
Snart vil du se det Klare Lys
Du vil oppleve det i sin virkelighet - i den
Jeg-løse tilstand - hvor alle ting er som den rene,
skyfri himmel.
Og det nakne intellekt er som et gjennomsiktig tomrom uten
Omkrets eller sentrum -
Kjenn deg selv i dette øyeblikk og bli i denne tilstand.
Lyset er livets energi
Livets aldri svinnende flamme
En evigskiftende brusende strøm av farger kan innhylle din visjon.
Det er energiens uopphørlige omdannelse
Livets prosess
Frykt den ikke
Overgi deg til den
Ta del i den
Husk også:
Bak livets hvileløse flytende energistrøm ligger den endelige virkelighet -
Tomrommet
Stråleglansen
Bevegelsen er den livets ild hvorav vi alle kommer
Ta del i den
Den er en del av deg
Hinsides livets ild er tomrommets fredsfylte stillhet
Den rolige lykkesalighet hinsides alle dannelser
Tom rommet er ikke ingenting
Tomrommet er begynnelsen og enden i deg selv
Uberørt, skinnende, betagende og lykkesalig
Bevissthetens edelstein."

Samuel smilte. Han tenkte, ja, hvordan kunne de forstå? Nå befant han seg hinsides ordene og kun en fylde av kjærlighet gikk gjennom ham, han kjente seg sterkere og sterkere. Slik satt de og betraktet den nye verden av lys og Samuel fikk innsikter i livets gang og hyllet sjamanen som en Guddom.

Slik ble det første menneske en Gude-skikkelse og verden ville aldri bli den samme igjen.

og hans indre fikk føde...

Sigur — Mon, 26 Nov 2007 23:59:25 +0100

- Storslagent har det nå hvertfall vært, takk for festen folkens.
Menneskene var misunnelige, men ryddet teppene rundt bålet og la seg i teltene for å sove. Sjamanen hadde invitert mannen inn i sitt telt. Menneskene hørte sjamanen og den gamle mannen skrålet og lo. De irriterte seg på vei inn i drømmenes rike, men sov salig hele natten. Det ble fort stille i det andre teltet.

Sjamanen fyrte opp bålet og gav Samuel en skinnfelle. Plutselig tok sjamanen frem skinnflasken sin. I den hadde han komponert sin egen hellige drikk. Sjamanen spurte:
- Er du beredt på se verden slik den virkelig er?
- Slik den virkelig er? Nå skjønner jeg ikke. Snakker du om denne reisen med trommene dine til steder hvor millioner lys flammer?
- Nja. Det kan du kun oppnå om du har vært med på den første reise. Hvis du tar deg en god slurk av denne saften fra gudinnen vil de lukkede dørene foran øynene dine åpnes og verden vil oppleves slik den virkelig er, uendelig.
- Gudedrikker har aldri vært noe jeg har tro på dessverre.
- Du kan jo prøve.
Samuel ble usikker. Ristet på hodet. Tok i mot skinnflasken. Kikket nølende ned i det mørket hullet. Lukten var stram. Han tok seg en slurk og hostet ut halvparten.
- Jeg merker ingenting, det smakte jo mugg.
- La oss vente nå. La guden få virke i deg en stund.
Samuel la seg tilbake. Han merket han ble litt nummen i leddene, men avslappet og lettere euforisk. Sjamanen begynte å fortelle en av fortellingene han hadde hørt av bestefar som liten.
- Øynene våre er skapt for å se den verden vi trenger å se for å overleve, for å skille et dyr fra et tre eller en stein fra en fisk. Hvis vi hadde sett verden slik den virkelig så ut, ville vi aldri kunnet overleve. Vi hadde blitt så bergtatt og beundret lysets stråleglans inn i evigheten.
- Jeg skjønner fortsatt ikke hva du snakker om.
- La oss sette oss utenfor, se mot elven dere nede, sa sjamanen og ristet rolig i mannen som lå der med lukkede øyne....
Samuel reiste seg sakte opp, tok seg en slurk av det friske vannet og kikket mot baken på sjamanen på vei ut av åpningen. Han fulgte etter, krypende, spent på hva som ventet han. De satt seg skulder mot skulder foran de ulmende glørne. Da fikk sinnet hans føde og han tenkte på menneskene rundt bålet som ikke forstod tegne som sjamanen hadde sett på sin reise i det hinsidige...
- Nei, hvordan kunne de forstå??

Plutselig kommer et lystig sinn ut av buskene...

Sigur — Mon, 26 Nov 2007 16:52:16 +0100

- Litt av en entrè - velkommen i sirkelen! Sett deg ned.
- Takk, takk, det var ikke meningen å gjøre så mye ut av meg, burde vel som vanlig tatt det litt roligere, men jeg klarte ikke å la være. Hva driver dere med?
- Jeg vært har akkurat vært på ukens reise i det hinsidige og nå sitter vi og prøver å summe oss etter synene mine. Hva med litt mat? spurte sjamanen og lot blikket vandre rundt bålet.
Den ene reiste seg, rettet på skjørtet og gikk mot skinnfellene. Resten av menneskene strekte hendene mot varmen fra bålet. Ansiktene deres ulmet og de så mot mannen som kledde på seg igjen og satt seg ned ved siden av sjamanen.
- Ja, så hva hadde det hinsidige å fortelle deg denne gangen da?
- Jeg besøkte et sted jeg aldri har vært før, bakom stjernene. Menneskene jeg så var ensomme og det lyste opp millioner av lys rundt dem, men også i hendene deres. De snakket et annet språk. Jeg var på ville veier, litt for langt vekke... Tanken har ingen mulighet til å fatte den fulle betydning over den brusende strømmen som tiden er, en elv i evighetens kretsløp. Det var ikke noe lystig syn...
- Uff, vi får inderlig håpe sjamanen tar feil, hvisket det ene mennesket til det andre og kikket mot hendene som gav den fremmede ferskt kaldt kjøtt.
Mannen rev av et stykke og tygget det seige kjøttet.
- Det var da voldsomt som bålet flafret, sa han.
Menneskene hvisket til hverandre.
- Hvor er han fra? Et slikt ord har jeg ikke hørt før. Han må være fra en annen stamme. Det er han sjamanen så i synene sine!
Menneskene trakk med det samme knivene truende mot ham.
- Flafret? Det ordet vi aldri hørt før, sa den ene og reiste seg opp.
Mannen svelget unna, trakk pusten og smilte.
- Jeg mente flammet. Man skal vel ikke snakke med mat i munnen.

Og slik ble den første manèren født.

går fra sinn til sinn.

Sigur — Sun, 25 Nov 2007 23:25:04 +0100

En gang i tiden satt menneskene i ring og trommet seg i ekstase. De reiste til steder hvor rommet opphørte og tiden forsvant. Menneskenes transe førte dem til steder hvor det var flere mennesker enn de noensinne kunne forestille seg. Redselen senket seg.
- Er det fremtiden, spurte den ene.
- Hysj, sa den andre.
- Nå kommer den igjen, sa en tredje.
- Hva da?
- Gnisten, kjenner du den ikke?
- Nei?
- Gnisten av fremtiden...langt der fremme...
Sjamanen stoppet å tromme. Ilden flammet mot øynene som åpnet seg. Menneskene kikket på hverandre, forundret og lettet tilbake rundt bålet igjen. Kveldsguden kom frem bak skyene og lyste opp ansiktet på sjamamen:
- Urkreftene, talte til meg gjennom en fortelling fra tiden langt der fremme, sa han og smilte. Sjamanen la trommen ned på det duggvåte gresset og ildskriften tegnet kroppene deres i rødgule farger.
- Det var som om en av mine etterkommere ville si meg noe, om døden til noe eller noen, i en verden jeg ikke kan fortelle med ord, men millioner av lys skinte opp og så ble alt plutselig mørkt. Det var den mest fantastiske ting i verden...

Men ingen forstod.

rundt bålet...

Sigur — Sun, 25 Nov 2007 20:07:14 +0100

En gang i tiden, for lenge lenge siden, var det en planet, som svevde ensomt i rommet. På mirakuløst vis hadde den liv, i mange mange forskjellige former, bevegende vesener og de elsket alle å se på himmelen over dem, i perfekt harmonisk orden.
Før televisjonen og radioen eksisterte, før elektroniske bøker og internett noen gang kunne tenkes; ville familier samle seg rundt bålet, og de gamle fortalte folkehistorier og visdommen ble overført til de unge, og bevarte den i blodet til de selv ble gamle.
En gang i tiden, spurte et barn den gamle sjaman:
- Hva er den mest fantastiske tingen i verden?
Sjamanen svarte:
- At hver dag forsvinner en million sjeler inn i den hinsidige døden, og likevel tror ingen at de skal følge etter...

Den første gnisten...

Sigur — Sun, 25 Nov 2007 19:50:49 +0100