Siste innlegg

Mari Talset

mine tanker og hva som skjer

Regler | Forsiden | Din bloggeside

« ene og alene | Forsiden | spontan skriving »

tirsdag mar 09, 2010

dyster eller?

for å gjøre lang historie kort: jeg har vært venneløs, mobbet outsider og bla bla bla. jeg har alltid vært anderledes, og selv om det er flere ting jeg angrer på, er jeg stolt over å ha holdt meg til en av mine livsfilosofier: jeg vil heller ha null venner enn hundre falske. så klart føler man seg da ensom hvis man er så uheldig å ikke møte den rette vennen, eller om man er den fødte outsider, men what so ever! man vil alltid ha familie og mennesker som bryr seg, og når jeg ikke harnoe annet å gjøre forsvinner jeg bare. inn i min egen verden hvor jeg har hovedrollen og blir lagt merke til på den måte jeg måtte ønske. det er en drømmeverden, en spennende og romantisk drømmeverden. det er min verden.

men selv denne verdenen har ikke hindret meg i å bli ganske dyster til sinns. det er et tilfluktssted, men i perioder har je blitt helt fortapt i den. jeg tenkte på den verdenen mer enn jeg enset virkeligheten, og grunnen var da for det meste ensomhet. ensomheten er likevel aller mest min feil, altså enda en tin jeg angrer på. det er også en lang historie, men la oss bare si at det er en av mine største tabber så langt og at jeg var en skikkelig idiot. jeg ler, ja. jeg smiler, ja. jeg prøver å være morsjom (med blandet resultat), ja. men jeg kan ikke huske sist jeg var virkelig munter, eller lykkelig, eller tenkt at "jøss, livet er herlig!" jeg ler, er en morokladd hjemme, gjør et dusin teite ting jeg har moro av, men er jeg lykkelig? nope, selv om jeg har et bra liv sånn sett.

er det noe jeg kan gjøre? jo, sikkert, men vil jeg lykkes? tvilsomt. jeg har alt innstillt meg på et heller ensomt liv, og jeg overlever jo...

Posted at 05:51PM mar 09, 2010 by mari96 in Diverse | Kommentarer[3]

Kommentarer:

jeg synes du har rota det litt til for deg sjøl. Du vil heller være alene enn å ha falske venner sier du. Vel med den innstillingen kommer du aldri til å få venner. Du har allerede bestemt deg for at de er falske og sikkert en haug med andre ting. Du må bare innse at perfekte venner/mennesker ikke fins. Det viktigste er at vi er glade i hverandre. Da tålet vi mer. Hvordan møter du andre mennesker? Er du positivt innstilt/imøtekommende?
Nei det er ikke lett, men tenkt positivt både om deg selv og andre. Det hjelper

Skrevet av Sarabeth , 18:03, tirsdag 9. mars 2010 #

Er i utgangspunktet helt enig med deg,i at du ikke trenger falske venner.Bedre uten.Men trenger du egentlig å være uten venner selv om du har forlatt tidligere venner?Hvis du har forlatt dem til fordel for bedre venner,bra.Hvis du bare har forlatt dem,not so good.Min erfaring tilsier at venner er viktigst i ungdommen,senere har du en partner og barn som utfyller mye av dine behov og din tid,men det er altids plass til ett par GODE venner da også.Så velg dine venner med omhu du,lille jente.Slett selskap forderver gode seder er det noe som heter og det er faktisk sant.Men ikke la det hindre deg i å finne de menneskene som faktisk kan være et positivt innslag i livet ditt.Heller få gode enn tusen falske venner,er helt enig i det,bare husk å ikke døm dem annerledes enn du selv ønsker å bli dømt(til tross for feil og lyter,falskhet er ikke en feil eller lyte).Med andre ord,vær mot andre som du selv vil andre skal være mot deg.Vær tilgivende og snill,men ikke la deg tråkke på eller utnytte eller bli en alle ler av og ikke med.Alt dette skal skje helt naturlig,og du skal føle deg likestilt verdsatt og ivaretatt,da vet du at du er blant venner.Skriv gjerne til meg hvis det er mangelvare på noen å mase med,jeg elsker mas,hehe. Uansett,ta godt vare på deg selv og din familie,for til syvende og sist er det dem du har til å støtte deg til uansett hva som skulle skje. Det er ihvertfall teorien,praksis blir gjerne litt mer utflytende,men jeg tror du er en smart jente som har nok av erfaring å ta av til å ta de rette valg.Ikke nøl med å skrive meg btw.^^

Skrevet av UltimaThule , 18:43, tirsdag 9. mars 2010 #

tro meg, jeg har prøvd. jeg vet at jeg har rote det til for meg selv, og jeg vet at det ikke finnes noe perfekt. jeg vet alle de tingene der, som alltid blir gjentatt og gjentett. men jeg har aldri sagt at aller er falske. og jeg har prøvd å få meg nye venner. jeg har prøvd, og prøvd, og prøvd, og hver gang jeg begynner å ense håp går jeg på trynet. jeg er lei av det, så jeg gav opp. det er jo min feil, så jeg ønsker ikke å klage. jeg er baer så lei av å løftes opp av håp for så å lande på trynet like etterpå!

Skrevet av mari96 , 18:48, tirsdag 9. mars 2010 #