Bokliste


 

Kristine Tofte


-

 
tirsdag jan 13, 2009

Litt metablogging

Det er sikkert feil stad og tid og alt det der. Men eg tenkte eg ville seie noko om at det er det faktisk alltid.

Eg har vore på nett i åtte år, sidan eg som gravid utlending logga meg på heimlege mammaforum for å sikre meg at eg spiste passelege mengder røykelaks, blåmuggost og folat. Sidan bar det inn på forum der ein berre prata for å prate, og til sist (no altså) er eg ute i bloggeverda der alle kan lese.

No kunne eg kategorisert og generalisert og oppsummert. Og så kunne andre skulda meg for navleplukkande metanettbruk og at DETTE er jo faen meg berre interessant for innspiste forumistar og elitebloggarar, og dessutan er du, Tofte, noko av det mest ekskluderande og innspiste og navleinteresserte som fins på nett.

Og så kunne eg protestert, og så kunne me danna fraksjonar, og så kunne dei som ikkje hadde kommentert til no komme inn til sist og metadebattert diskusjonen i kommentarfeltet, og sagt at "sjå der, her er jo så klikkete og tenk på nykommarane korleis dei føler seg og dessutan er dette ein FORFATTERBLOGG og ikkje ein barnehage".

Joda.

Derfor nøyer eg meg med å seie at internett faktisk ikkje er særleg morosamt eller spanande. Det var betre før. Og dei andre som ikkje gidd vere med meir er alltid dei som laga liv og røre. Og dei som er no er så jækla like og keisame at eg geispar og geispar og det er nesten så eg gidd lese Morgenbladet, så keisamt er det her.

Og då siterer eg nærast ordrett kommentarar og postar frå samtlege nettsamfunn og fora og bloggdebattar eg har vore innom.

Konklusjonen må vere at slik er det overalt. Betre før. Keisamt. Innspist. Dei gøyale er borte. Faen så rævva.

Eventuelt er det berre slik alle stader EG er. Og det kan eg tenke litt på, mens eg skroller opp og ned her og tenker at fy faen så keisamt, det er nesten så eg må JOBBE så keisamt er det. Fytti for nokre folk.

Ja, det kan i alle fall ikkje vere mitt ansvar, all denne keisemda.

Kommentarer:

Hehe, høres ut som du begynner å bi voksen? For ikke å si, fy skam, gammel... Og mener, slik alle gamle gjør, at alt var bedre før... Nå også internett.

Skrevet av Myriam, som forøvrig er helt enig. Internett var bedre før. Eller føltes ihvertfall slik. Men det er selvfølgelig fordi jeg allerede er gammel. Og liker å lese Morgenbladet;-)

Skrevet av My , 16:26, tirsdag 13. januar 2009 #

Eg les Morgenbladet, eg. Og jobbar. Dessutan har eg midtlivskrise.

Skrevet av Tofte , 16:28, tirsdag 13. januar 2009 #

Jobb og les litt mer, tenk litt mindre, så slipper du kanskje midtlivskrisa... Kriser er nemlig tidkrevende greier...

Skrevet av My , 16:31, tirsdag 13. januar 2009 #

Midtlivskrise, Kristine? Hvor gammel har du tenkt til å bli, 54?

*flørte, flørte*

Men, for også å kommentere innlegget, så har du noen gode poenger her. Jeg synes også at Adolf Spengler klarer å gjøre seg merkelig aktuell i bloggsammenheng. Han har hatt en styrende hånd de femten månedene jeg har vært her.

Skrevet av mettebergsommann , 16:47, tirsdag 13. januar 2009 #

Veldig mange kaller han Oswald også, sukk, jeg var bedre før.

Skrevet av mettebergsommann , 16:50, tirsdag 13. januar 2009 #

Kristine Tofte
Du lukter godt med ordene dine.
hmm,spennende å lese.
Tror du har mer enn det nødvendige med livsverdier.

Jada, vet du er gift.
hils gemalen, fyren har jo gjort et varp.
Jeg venter på boken din.
:)
jan-otto

Skrevet av Fauske , 17:13, tirsdag 13. januar 2009 #

Jeg tror at du har rett i at kjedsomhet preget mange bak maskinene, som i samfunnet ellers. Har du noe teori på hvorfor?

Jeg tror det er derfor mange søker konflikt heller enn spørsmål og dypere erkjennelser.

Og hvorfor tolker vi mange andre som mer negative enn de antagelig er? Behovet for å føle seg større og bedre?

Jeg tror at nettet preger samfunnet generelt som sagt, og kjedsomhet sammen med andre "synder" som feks likegyldighet og misunnelse, har på en måte blitt samfunnets både svøpe og livsstil. Og hva kan vi i såfall gjøre med det?

Skrevet av Sirenia , 17:39, tirsdag 13. januar 2009 #

He-he!
Den store Poetrix har i et anfall av barmhjertighet med bloggens åndløshet og tragiske kjedsomhet besluttet å tillate at hans Julehilsen til Jesus Kristus blir publisert i FB.
Så kan dere alle drømme om den gangen Poetrix var aktiv - før bloggens hans på den mest vederstyggelige og forkastelige måte ble slettet av redaksjonens antilitterære mørkemenn.

"I anledning jula, som jo er fødselsdagen til Guds sønn ... selveste herr Jesus personlig, har jeg revet av meg følgende salige hylningsdikt i et øyeblikk av himmelsk inspirasjon og lutter hellig høytidsbegeistring:

Du tilsvinede korsoppklistrede planke-Messias ... din helvetes støvete nedpulte raggtass fra Korvaniemi ... du til den syvende himmel oppsmelte harpeklaprer og storpuler av inntørkede engleræver i dassen bak Perleporten ... go fuck your hestebaby i korga og en trollfitte til du stuper i kne i lia, di fysjprega skapbleie fra øst-Vesterålen... og hils Sankt Peter det badlesalige himmelsvinet der han gralystig velter seg i sumpen med trompeten i ei rundpult måsefitte og storkoser seg med å ragge cocken til en krattgris i hønsebingen mens erkeenglene blåser takten i basunene ... og Gud Fader den allmektige selv godbreier seg med den guddommelige tissetassen sin i rassen på storsugga Ullegrine og til tonene av Deilig er jorden spiller innebandy og bass med snurrebassen til en drita kanon sjarkhallik og banjoindianer ved navn Klimprende Rasshøl ... som nettopp kreperte da han under et veddemål for å sjekke hvem som kunne holde pusten lengst satte fast hue i rævhullet på ei dritatrengt bjelleku på wigwamsletta i utkanten av Skoganvarre under en juletrefest arrangert av Nedre Skippagurra lyngbrann- og fylleslagforening hohohoho!"

Skrevet av Ghost , 17:50, tirsdag 13. januar 2009 #

Akk, ja, det var tider... Da det var fest og morro (ja, gjerne med to r-er) i bloggen hver kveld. Da kommentarfeltene glødet og folk sto i kø for å kommentere. Da lange, velskrevne innlegg hørte til dagens orden. Da det var vanlig med hundrevis av kommentarer under innleggene. Da folk klikket seg inn i Forfatterbloggen med bankende hjerte og svette håndflater, og ikke med et stort gjesp.
Men disse tidene vil nok aldri komme tilbake. Nå blåser det kalde vinder over et dødt landskap. Ghost hører de fortvilte skrikene til de forsvunne, de utstøtte, de uønskede, til dem som ønsket seg liv, glede og litteratur.
Men deres skrik vil aldri bli hørt.
Nå er det bare kråkenes kraing som høres.
Og kvinner som mimrer trist om gamle dager.

Skrevet av Ghost , 18:41, tirsdag 13. januar 2009 #

Ojda, da kom jeg brått på noe som jeg må ha fortrengt. Ikke ALT var bedre før... :-)

Skrevet av My , 20:20, tirsdag 13. januar 2009 #

*Gjesp*

Skrevet av Nadiyya , 21:40, tirsdag 13. januar 2009 #

*jeg holder hånden for munnen, fordi jeg syntes det var slikt et vovet angrep på småborgerligheten, med bannord og mye slikt som man ikke får lov til av mor eller far, gid Larsen altså, og fy farao*

Skrevet av mettebergsommann , 21:49, tirsdag 13. januar 2009 #

Det er her Ghost mister litt av respekten for MetteKnut. Som litteraturviter og litteraturelsker bør han vite å verdsette god litteratur og hva til og med Eggen nok ville ha sett seg nødsaget til å kalle "ganske spenstig norsk".
Uansett hvem forfatteren er.
Men dette skjer ikke. Og det beklager Ghost.
Altfor få gir uttrykk for beundring eller begeistring.
Og slikt fører lett til nag og manglende respekt den andre veien.
Og da er veien til ufred kort.
Dette er en av de tingene ved litteratur og blogging MetteKnut og en del av hans litterære følgesvenner dessverre ikke forstår.

Skrevet av Ghost , 22:16, tirsdag 13. januar 2009 #

Roar: Jeg elsker og beundrer deg og Poetrix!

(Men får det tilbakevirkende kraft? Blir det slik at de totusen kommentarene jeg har skrevet det siste året, nå blir mer intelligente?)

Skrevet av mettebergsommann , 22:19, tirsdag 13. januar 2009 #

Kan denne Gjenganger som er Ibsens ord for Ghost,
fortelle meg hva en "litterær følgesvenn" er for noe?

Skrevet av oregano , 22:41, tirsdag 13. januar 2009 #

Ghost tror at MetteKnut har et litt uheldig forhold til litteratur. Dette er en mistanke som Ghost har hatt lenge.
Kort, utdypende forklaring: MetteKnut gir sjelden inntrykk av å se mennesket bak skriften. Dette er en dimensjon som, naturlig nok, er fremmed for ham. Kanskje må man ha skrevet og utgitt noen skjønnlitterære romaner selv for å forstå dette aspektet.
Ingen av de aktive bloggerne i FB har gjort dette - skrevet noen (minst tre) skjønnlitterære romaner. (Ghost regner ikke serieforfattere som skjønnlitterære forfattere, selv om de sikkert kan være "flinke" nok.) Og Egeland, Eggen, Hagemann og Scheen er selvsagt ikke aktive bloggere. Bare Egeland legger ut noe iblant, og de andre deltar sjelden i noe som helst.
Derfor mangler de (de andre) evnen til å gjenkjenne virkelig talent, og de mangler evnen til å føle og gi uttrykk for begeistring og/eller beundring for virkelig talentfulle tekster, som Poetrix i sin tid leverte - gang på gang.
De tror at disse tekstene er på linje med hva de selv presterer, men det er de ikke. De ligger milevis over.
Og når den talentfulle merker dette, synker hans respekt fort for dem som virrer rundt ham og prøver å fortelle ham hvordan han skal oppføre seg, hva han skal si eller ikke si.
MetteKnut er ingen talentfull skribent. Dette vet han selv og dette vet vi alle.
Av denne grunn tror Ghost at han mangler evnen, og viljen, til å forstå og verdsette mennesket og talentet bak Poetrix' tekster.
Men han vet mye mer om litteratur enn Poetrix.
Dermed oppstår det strid mellom teori og praksis.
Og denne striden vil aldri ende før MetteKnut innser at han, og de fleste andre i bloggen, bare blir for lilleputter å regne sammenliknet med Poetrix - i skriftlig, litterær sammenheng.
Og gir ham den respekten han fortjener.
Slik er det bare.

Skrevet av Ghost , 22:47, tirsdag 13. januar 2009 #

Fauske og metteberg flørtar i alle fall med meg. *noterer*

Skrevet av Tofte , 22:55, tirsdag 13. januar 2009 #

Du har rett, Roar, men jeg står da opp om morran og lever mitt lilleputtliv videre. Leser bøker av andre lilleputter, pusler med mitt, deler litt lilleputtkunnskap. Det er ikke det verste det.

Skrevet av mettebergsommann , 23:02, tirsdag 13. januar 2009 #

Takker høfligst for svar og trekker meg tilbake til lilleputtene.

Skrevet av oregano , 23:06, tirsdag 13. januar 2009 #

Betre å vere lilleputt mellom lilleputtar enn å vere ein prutt mellom pruttar. Eller noko. Eller kanskje har alle det best der dei er, sjølv om dei sjølvsagt hadde det betre før.

Skrevet av Tofte , 23:15, tirsdag 13. januar 2009 #

Bruker man prutt på nynorsk, Kristine? Jeg trodde det var svensk? Men på den annen side, jeg har latt meg fortelle av mållagsfolk at forskjellene mellom svensk og nynorsk er mindre, enn den er for bokmål.

Skrevet av mettebergsommann , 23:23, tirsdag 13. januar 2009 #

Det er dansk, og eg snakkar dansk her heime. Litt blandings blir det jo av slikt.

Skrevet av Tofte , 23:32, tirsdag 13. januar 2009 #

Dansk? Smør! Jommen sa jeg smør.

Det hadde vært deilig med et Skandinavia, en nasjon bestående av Norge, Sverige, Danmark og Island. 19 millioner innbyggere, olje, møbler og øl.

Jeg får vel lage noen flyers.

Skrevet av mettebergsommann , 23:36, tirsdag 13. januar 2009 #

Lurpak. Volvo. Olje. Vind, bølger, fjell, skog og kremmerånd. Uslåeleg.

Skrevet av Tofte , 23:38, tirsdag 13. januar 2009 #

Melder meg frivillig til å dele ut flyers. Selv snakker jeg bare dansk med meg selv, fori jeg synes jeg er så god til det, og at det høres så flott ut. Ingen her hjemme forstår meg.

Ellers synes jeg Kristine er god på ironi (hiver meg på flørtebølgen).

Skrevet av mary , 07:49, fredag 16. januar 2009 #

Eg er av den der forferdelege generasjonen som først ikkje gjorde anna enn å vere ironisk i ti år, for deretter å bruke det neste tiåret på å insistere noko valdsamt på at det var greit å vere ekte og alvorleg.

Neste tiår skal eg vie til idiomar.

Skrevet av Tofte , 14:40, fredag 16. januar 2009 #

ekte og alvorlig er skummelt. på flere måter.

Skrevet av mary , 14:56, fredag 16. januar 2009 #

Skriv en kommentar til innlegget:

For å kommentere må du være innlogget.
 
© Kristine Tofte