Kunsten å såre et barn

Jeg tror ikke jeg kjenner én voksen person, som med vitende og vilje ønsker å såre et barn.
Allikevel opplever at det skjer - med jevne mellomrom. Sannsynligvis uten at det var meningen.
Men: 
Episodene har gitt meg inspirasjon til å lage den perfekte oppskriften på
 «Hvordan knuse et barnehjerte».

Følger du oppskriften kan jeg garanterer deg at du lykkes.
Jeg har sett det på nært hold.
Håper du kan avse et par minutter av din tid til å lese dette. Dersom du også viser det til andre voksne, en venn, nabo eller andre foreldre i barnehagen/skolen blir jeg ekstra takknemlig.

 Barn og bursdager er som regel en lykkelig begivenhet - for hele familien. 

Her er vi ved oppskriftens første ingrediens: 
Hvem skal få komme, og hvem skal ikke?

Noen foreldre overlater valget  til barna selv. 
Og da kan du allerede være et godt stykke på vei mot målet.
Fordi: Barna ofte velger å ta med så mange som mulig, helt til mamma eller pappa - eller antall sitteplasser rundt spisestuebordet - avgjør at det er fullt.
På dette tidspunkt er det sannsynligvis bare ett eller to barn i barnehageavdelingen/klassen/jentegruppa/guttegruppa/fotballaget etc som ikke er tatt med. Som ikke blir invitert!
Det er bra. For nå er du på oppløpsstiden.
Skriv invitasjonene, legg dem godt synlig på barnehageplassene/skolegarderoben dagen etter. Og: Ikke dra så raskt på jobb idag. Avsett litt tid - bare denne ene dagen - helt til alle barna er kommet. Da får du nemlig se mange lykkelige, nyinviterte barn.
Og jeg ber deg følge ekstra godt med når de to uinviterte kommer.
For da får du se at du har lykkes. Oppskriften fungerte utmerket:   

HISTORIEN
En morgen  møtte jeg et gledesstrålende bursdagsbarn i barnehagen. Som lykkelig fortalte nyankomne barn at invitasjonskort til helgens forestående bursdag var hengt opp i garderoben. Barna løp støyende, spent og i flokk, opp trappen.

Der ble ett barn - bare ett eneste  - stående forvirret. Det var ikke blitt invitert. 
-Hvorfor har ikke jeg fått, pappa?

Først ble jeg målløs, så ble jeg forbanna. Så var det like før jeg begynte å gråte!


SLIK KAN DU SJEKKE AT DET ER SANT:
Dersom du fortsatt er i tvil om dette er en sikker oppskrift på et sønderknust barnehjerte, anbefaler jeg følgende internkontroll:
Sjekk hvem av barnehagebarna/i klassen som har fødselsdag neste gang. Ring til foreldre deres. Be dem på det mest instendige om å invitere alle barna på avdelingen/i klassen, bortsett fra ditt. 
  
Se barnet ditt i øyene når det ankommer barnehagen/skolen og ser invitasjoner henger på alle plasser/blir delt ut. Bortsett fra på sin egen plass.
Eller ta en prat med foreldrene til dem som det ikke ble plass til (det er nok mange av oss). Stå sammen med oss utenfor barneromsdøra etter at barnet har lagt seg om kvelden.
Etter at vi, uten hell, har forsøkt å finne et godt svar til barnet på spørsmålet:
-Hvorfor får ikke jeg komme i bursdag?
 Kjenn på følelsen når du hører barnet gråte av sorg fordi det ennå en gang ble vraket fra barneselskapet  som alle barna i barnehagen/skolen snakker om denne uka.


HVA KAN VI GJØRE:
Vi kan la alt fortsette som før. 
Eller vi kan også på dette området se på det som en foreldreplikt å veilede barna frem til de gode valgene. 
Til medmenneskelighet, varme og omtanke

Det er ikke alltid man har plass til hele hurven. Men det er alltid plass til én til.  
Jeg tror Titten Tei tilgir meg tyveriet av hans livsmotto:

«Der det er hjerterom, er det husrom»

Posted at 10:55AM jan 14, 2009 by orlange in Diverse  |  Kommentarer[11]