Bøker om folk på øde øyer

Jeg har alltid hatt en fascinasjon for storyer om folk som overlever på øde øyer. Det begynte tidlig, med en barneutgave av "Robinson Crusoe" og "Den hemmelighetsfulle øya" av Jules Verne, samt flere gamle barnebøker jeg ikke lenger husker tittelen på. I min verden var folk som havnet på en øde øy blant de heldigste i verden. De hadde nybyggerånd som settlere og overlevelsesinstinkt som indianere. De jaktet og bygde og fant opp de mest finurlige løsninger når de trengte det. Og naturen var alltid tilpasset alle behov, med små lune huler som kunne bli de hyggeligste hjem, elver med friskt vann, tresorter som egnet seg til all slags bruk og dyr som både kunne temmes og spises.

Men akk, det er visst ikke så stas å være på en øde øy allikevel. "Robinson Crusoe" plukket jeg opp igjen senere i livet, nå i voksen-utgave, men hva var dette? Hvor var helten fra barneboka mi som fanget geiter, dyrket korn og var en innovativ øymann av beste slag? Hvem var denne tragiske, selvdestruktive, pompøse sutrekoppen? Vedkommende som skrev barneutgaven hadde nok samme forhold som meg til øy-mennesker og hadde skrelt bort lag på lag med Crusoes skjebne-sutring. Takk!

"Fluenes herre" var jo også obligatorisk for en øy-drømmer, og selv om boka er knakende god, var den også et ny nedtur. Å strande på en øde øy virket ikke like forlokkende lenger, i hvert fall ikke i feil selskap. En annen bok om et par som frivillig drar til en øy for å bo der en stund (jeg tror den het "Strandet") gjorde også inntrykk, i hvert fall i beskrivelsen av de helsemessige konsekvensene det har når kostholdet blir for ensartet og mangelfullt. De dro hjem igjen, og det var nok lurt. Men jeg er sikker på at de hadde klart seg bedre hvis de hadde lest Jules Verne først. Visste du at man kan fiske fugler med snøre og krok for å få kjøtt, for eksempel? Erlend Loes "L" gidder jeg ikke kom inn på en gang, den var rett og slett kjedelig. Tenk å få oppleve øy-drømmen, og så bruke den til å kjede seg. De prøvde ikke engang. Derimot treffer Alex Garland noe av den gamle drømmen med  "The Beach". Les den.

Jeg drømmer fremdeles om å strande på en øde øy. En uten kamerateam fra TV3, uten overnaturlige isbjørner fra LOST, og uten volleyballen og traumene til Tom Hanks. Min øy skal være mer som Jules Verne sin, mer som "Den blå lagune", mer som barneversjonen av Robinsonøya. Den skal være et naturens kjøleskap og en redskapsbod med alt man måtte trenge.
I hvert fall hvis du har lest de riktige bøkene og vet hvordan du skal få tak i det.

Posted at 11:58AM aug 24, 2006 by zap in ..og sånt  |  Kommentarer[2]