Da Julie mistet stemmen

Jeg elsker musicals. Virkelig elsker dem. Jeg fryder meg over lettsugne sanger, kule dansenummer og ikke alltid de tykkeste stoylinenen. Selv om f.eks. Cats har opptil flere lag hvis man begynner å analysere. Men det gjør jeg jo ikke, jeg bare skrur opp lyden og gauler med på "Skimbleshanks the railwaycat", gråter en skvett til "Memories", og valser rundt på stuegulvet som en annen bakgårdskatt.

Men størst av alle er Julie. Julie som synger så fjellene kommer dirrer, barn blir snille og alle rundt blir myke i blikket. Oi, oi, oi, er det ikke deilig. I fjor var jeg og kjæresten på bilferie og kjørte litt rundt i alpene, og da spilte vi "Sound of music" på full guffe -og sang, selvsagt...  High on a hill was a lonley goatherd, lelodilelodilehoho...

Stemmen til Julie spenner ikke lenger over 5 oktaver som før, etter en operasjon av stemmebåndet for noen år siden. Jeg er glad jeg ikke er den legen som oppsummere sin karriere med at "det gikk stort sett bra, bortsett fra at jeg ødela stemmen til Julie Andrews.."

Nå spiller Julie "Bestemor Dronning" i fjollete amerikanske komedier, men jeg elsker henne fremdeles. Og min drøm er at de setter opp Singalong-versjonen av Sound of Music på Oslo-kinoene igjen! Lelodilelodilehohooo..

Posted at 12:07PM okt 24, 2006 by zap in Om bøker  |  Kommentarer[3]