Julies missing voice
- har du hørt det?
Ikke lenger ung og lovende..
Det påsto i hvert fall min gode venninne Olava i går at jeg er.. ikke er.. eller no sånt. Dobbel benektelse funker så mye bedre på amerikansk, og ja, jeg ser for mye Hollywood. I didn't do nothing, f.eks er et fantastisk uttrykk.
Hvorfor sa hun det spør du, og da mener jeg dette med ung og lovende og ikke didn't do nothing? Jo, fordi jeg har bursdag i dag, og fyller thirtysomething. Og da er man ikke så fersk og fremmadstormende som man var for en stund siden. Men kanskje vi har innfridd? Kanskje trenger vi ikke å være unge og lovende noe lenger? Eller kanskje ung og lovende-fasen kan tøyes litt til... Kanskje jeg nå skal fiosofere over at det er en sinnstilstand og ikke avhengig av antall lys på kaka? Eller kanskje jeg bare skal glede meg over at jeg har gode kollegaer som kjøper brus og potetgull til meg på bursdagen min (til frokost!), og get over it. Ja, jeg tror jeg velger det siste :-)
Happy birthday to me!
Posted at 11:34AM okt 25, 2006 by zap in Om bøker | Kommentarer[8]
Ha en flott dag
(og det er meg, jeg gadd bare ikke logge inn)
Skrevet av TirNa , 11:41, onsdag 25. oktober 2006 #
Forøvrig - for oss i 40-årene er 30-årene veldig ungt!
Skrevet av Tom Egeland , 12:41, onsdag 25. oktober 2006 #
Skrevet av Myriam , 14:28, onsdag 25. oktober 2006 #
Skrevet av Ida , 14:54, onsdag 25. oktober 2006 #
Men Ida, tenk om lærerne dine ikke så gamle som du tror.. husker jeg fikk sjokk da en lærer vi hadde klassifisert som skikkelig kjærring, som minst måtte være 45 plutselig skulle feire 30-årsdag.. Tenk om jeg er eldre enn de gamle lærerne dine... angst!
Skrevet av Zap (Julies Missing voice) , 15:00, onsdag 25. oktober 2006 #
Skrevet av Ida , 15:10, onsdag 25. oktober 2006 #
Skrevet av sandy , 15:33, onsdag 25. oktober 2006 #
Det var ingen selvfølge at vi skulle klare det. Nå ser alle på det som naturlig at vi sjonglerer jobb, familie, gjeld, fritid, dyr, unger og alt det som inngår i hverdagen. Kanskje er vi sjøl litt forundra over hvor mye vi faktisk håndterer i en vanlig hverdag?!
Men altså: vi er den gamle vinen *tihi* Og bare den er lagret godt, så er det den beste *fnis* Da sier jeg takk for meg de alldeles fryktelige ordene og ønsker deg en fortreffelig kveld med potetgull, TVserier og etterhvert kone hjem igjen.
Og som en siste trøst; du er jo alltids alltid yngre enn meg.
Skrevet av Olava , 20:11, onsdag 25. oktober 2006 #